Omstilling, fra offshorenæringen til andre bransjer, er blitt en omfattende trend på Vestlandet etter at oljeprisen stupte for to år siden. Et av selskapene som har fått føle omstillingen på kroppen er skipsteknologikonsernet Havyard.
– Vi bestemte i 2011 offshore boomen ikke ville vare for alltid og at vi skulle satse på fiskeri, havbruk og renewables, som vi sier, det vil si vindmølleservice, og har jobbet målbevisst i de to segmentene, forteller Geir Johan Bakke til iLaks.
Bakke er konsernsjef i Havyard. Og omstillingsarbeidet har båret frukter.
Kritisk
– Vi har levert (ringnotsnurperen) «Smaragd», (brønnbåtene) «Havtrans», «Namsos» og har ytterligere en brønnbåt under bygging. I 2012 kjøpte vi MMC, fordi vi så at de var utrolig viktige. Vi har som strategi at alt som er kritisk på et skip skal vi eie selv. For fisk og brønnbåt var MMC kritisk.
– MMC leverer utstyr for fiskehåndtering, utdyper MMC-direktør Leif Gjelseth.
– Vi har også levert to vindmølle-servicebåter og en er under bygging, legger Bakke til.
Mulighet og trussel
I en periode preget av redusert aktivitet innen flere verftsegmenter tiltrekker oppgangstider i oppdrett interesse fra utlandet. Under Nor-Fishing-messen i Trondheim er det flere tyrkiske verft på plass for å promotere sine tjenester for norsk fiskeri- og oppdrettsnæring.
– Tyrkia er både en mulighet og en trussel, sier Bakke. – Vi har bygget skrog i Tyrkia siden 2005, ved et verft som heter Cemre. De leverer gode skrog, og det er en trussel mot skipsbygging i konsernet, siden de kan levere egne skip. Men samtidig en mulighet, da vi leverer design-og utstyrspakker ved samme verft, og har blant annet under bygging et vindmølleservicefartøy for det danske rederiet Esvagt.
– Vi opplever nå at flere og flere aktører ønsker å komme inn i disse segmentene, og det er selvsagt en trussel med hensyn til kapasitet og prispress, men vår mulighet ligger i å bli enda flinkere på tid, kvalitet og kostnad, sier Bakke.
Rundt bordet på Nor-Fishing sitter også brønnbåtreder Roger Halsebakk. Han er blant dem som vurderer å bygge nye brønnbåter.
– Det gjør vi alltid, gliser Sølvtrans-sjefen, men legger raskt til: – Det er et skjørt marked. Vi bygger ikke på spekulasjon.
Press
Det vil, etter planen, leveres 14 brønnbåter i Norge i løpet av 2016 og 2017. I tillegg kommer ytterligere en i Chile. Det kan legge et betydelig press på fraktratene. Men samtidig er etterspørselsiden sterk, ikke minst med tanke på beredskap.
Problemet med beredskap ble satt på spissen i fjor høst, da knapphet på brønnbåtkapasitet ga lusetrøbbel og halvert biomasse for en rekke oppdrettslokaliteter. Blant dem som fikk svi var Lerøy Midt som opplevde girhavari for brønnbåten «Gåsø Viking».
– Hvis du har en båt på cirka 3.000 kubikk; kostnadene for oppdretteren å eie den på TC (time charter i ett år kan du med de prisene som er i dag redde 1.000 tonn. Da er båten ferdig betalt, påpeker Halsebakk.
Forsikring
– En må se på brønnbåten mer som en forsikring, mener han.
– Hvis en ser på det som skjedde i fjor, hvor en del ikke fikk de båtene de hadde skrevet kontrakt på og blitt lovet. Det betød at veldig mange måtte halvere produksjonen. Det er et tap som gjelder i to år – hvis du ikke får sette ut mer enn halvparten av biomassen er det et produksjonstap på 50 prosent, sier Halsebakk.
