Avviser vilje-brems: – Farten på erfaring er veldig vond å vri på

Dødelighet vil ingen ha, slår Mowis oppdrettssjef i Norge, Øyvind Oaland fast. Men behovet for erfaring kommer man seg vanskelig unna.

 – Dødelighet er en stor kost. Den vil ikke næringen ha. Den søker vi å bli kvitt med alle midler, sa Øyvind Oaland onsdag, da han deltok i en panelsamtale i anledning fremleggelsen av Havforskningsinstituttets (HI) siste risikovurdering av norsk fiskeoppdrett.

Rapporten fremhever – nok en gang – dyrevelferd og spredning av lakselus som næringens største hindre for bærekraftig drift.

– Lus er kanskje den største driveren for dårlig dyrevelferd, høy dødelighet og store tap i lakseoppdrett. Delvis på grunn av mekanisk avlusing, sa HIs avdelingsdirektør for akvakultur, Geir Lasse Taranger.

Å ta løsninger fra excel-arket til merdene
Taranger slo fast at dødeligheten har vist en økende trend de siste ti årene. Til tross for gode tiltak for å forbedre situasjonen, har situasjonen i sum forverret seg. Han reiste spørsmålet om hvordan panelet, deriblant Mowi-toppen, vurderer situasjonen med høyt lusepress og høy dødelighet.

For Oalands del bød risikorapporten på få overraskelser. 

– Det er få endringer fra tidligere, på godt og vondt – men og på godt. Det er risikoområder vi er kjent med og har tiltak på. Det ville vært langt verre om det dukket opp ting vi ikke visste om eller ikke hadde adressert, sa han.

– Fordi: løsninger tar ofte litt lenger tid i praksis enn det gjør på excel-arket.

Fart og fiskehelse
Laksenæringen høster mye kritikk fra dem som tolker en manglende vilje til å innføre tiltak som får has på dødelighet, dårlig velferd og miljøutslipp. Fra Oalands ståsted synes imidlertid en stor, målrettet og systematisk innsats for å løse problemene.

– Så er det gjerne farten som diskuteres. Hvor fort går det, og hvor effektivt dette får resultater, sa Oaland.

Under panelsamtalen påpekte han at dødeligheten tross alt har sunket de to siste årene. Og at det er mindre sårproblematikk enn tidligere.

– Der har vi gjennom målrettet arbeid i næringen og leverandørindustrien knekt koden, med 60-70 prosent reduksjon fra 2024 til 2025. Dette arbeidet har pågått i fire-fem år før vi kom dit, sa Oaland.

Les også: Laveste «prodfisk»-andelen på tre år

Når det gjelder lusekontroll trakk han frem forebyggende tiltak og teknologiske løsninger som reduserer smittepress. 

– Der er det mange metoder som er ute. Noen er mer eller mindre modne, noen trenger optimalisering når vi får det i felt. Så ser vi at når man begynner å bruke disse i større skala, får man også mer erfaring. Så her er det erfaring som også tar tid. Farten på erfaring er veldig vond å vri på, sa Oaland.

Mowi kunngjorde nylig at de vil doble kapasiteten sin på lukket teknologi. Med et produksjonsvolum på 170.000 kubikkmeter står selskapet i dag for over en tredjedel av kapasiteten av lukkede merder i Norge. De neste årene vil de jekke opp kapasiteten til 320.000 kubikkmeter.

Les også: Mowi-topp om lukket matfiskproduksjon: – Trengs langt mer kostnadseffektive konsepter

– Ingen som har lyst til å avluse
For å få en realistisk fart på utviklingen, pekte Oaland på en bedre forståelse av hva som er kunnskapsmangel, kunnskapsbehov og implementeringsbehov – kontra hva som er tilsynelatende manglende vilje som kan endres på med gebyrer og avgifter.

– Vi opplever at det ikke er manglende vilje. Her er det vinn-vinn. Det er ingen som har lyst til å avluse fisken sin. Og forebyggende tiltak som er effektive, de blir implementert, sa han.

– Vi tar i bruk de verktøyene som lar seg bruke og som kan skaleres, i veldig stor grad.

Ikke tilfeldig, men ikke nok
Mattilsynets direktør for regelverk og kontroll, Inge Erlend Næsset, deltok også i panelsamtalen. Også han trakk frem de positive tendensene i næringen.

– Jeg vil ha litt fokus på målet fremover, og at det skjer ting som er positive. Vi har en viss nedgang i dødelighet. Det er ikke helt tilfeldig. Vi har en veldig klar nedgang i prodfisk og sårproblematikk. Det er ikke tilfeldigheter. Men det er liksom ikke nok. Og da må vi sette trykket og blikket på målet, og få til et samarbeid som virkelig drar fart i det, sa Næsset.

Både Næsset og Oaland pekte på samarbeid som en nøkkel. 

– Større grad av samarbeid må vi nok ha. Både mellom forvaltning og næring, i forhold til å strategisk bruke de forebyggende tiltakene på en koordinert måte. Da kan vi få enda større effekt av de, slo Oaland fast.

Les også: Norske Lakseelver: – At trafikklyssystemet ikke virker, ga en a-ha opplevelse