Avrenning fra laksevogntog: – Vi må fjerne kilden til problemet

Nyheter
1268

Administrerende direktør i Stranda Prolog, Klaus Hoseth, mener det må tenkes både kortsiktig og langsiktig for å løse utfordringen med avrenning fra fiskelast.

I slutten av juli skrev iLaks at flere vogntog hadde blitt stoppet i Trøndelag av Statens vegvesen. Dette på grunn av avrenning fra fiskelast om bord, som kan føre til glatte veier og utfordringer for andre trafikanter.

En kjede med aksjoner
Mange har engasjert seg i saken, og en av dem er Klaus Hoseth. Han er administrerende direktør i Stranda Prolog, som er den største leverandøren for råstoffhåndtering til norske slakterier og slaktebåter, herunder også kjøleløsninger. Hoseth er også styremedlem i NCE Aquatech. Han har arbeidet med forskning innenfor slaktekvalitet og kjøling i 25 år.

FOTO: Statens vegvesen

Hoseth sier til iLaks at problematikken med avrenning fra laksevogntog må ses på som en kjede med aksjoner, som utløses over tid, hvor man på kort sikt må sikt må løse problemet. Deretter må man på lengre sikt fjerne kilden til problemet, ifølge Hoseth.

Vil ha samme pakkemåte som for flyfrakt
Stranda Prolog-sjefen eksemplifiserer et problem:

– Isoporkasser som benyttes for flyfrakt har ikke dreneringshull, og har som oftest absorbenter for å samle opp smeltevann, mens isoporkasser for biltransport har dreneringshull i hjørnene og har ikke absorbenter for å la smeltevannet dreneres ut av kassen.

Han mener løsningen vil være å benytte samme pakkemåte som for flyfrakt, det vil si kasser uten drenering og absorbenter for å holde på vesken.

Klaus Hoseth. FOTO: Trine Forsland

– Men absorbentene er kostbare å kjøpe og kostbare å bli kvitt for kundene, som nå har fått et nytt avfallsprodukt, påpeker han.

– Kundene er lite fornøyd
Hoseth sier at de fleste slakterier har et ønske om at fisken skal holde mindre enn fire grader. Med cirka 20 kilo i isoporkassen har dette kapasitet til å smelte en liter vann, som da renner ut av kassen, ifølge han.

– Flere anlegg forsterker nå kjølingen for å få fisken ned til to grader, men dette vil fremdeles gi halvliter smeltevann. Andre slakterier har gjerne en pakketemperatur på åtte grader, som gir dobbelt så mye smeltevann, sier Hoseth.

Smeltevannet er uklart og med rester av blod, sleipe og litt innmat, som lukter litt, ifølge Hoseth.

– Når det har kommet frem til kunde kan det ligge flere liter med «prosessvann» i bunnen av kassen. Dette skvetter i rundt, og kundene er lite fornøyd, sier han.

Han legger til at nyere slakterier planlegges uten kjøletank etter sløying, men overføring fra sløyemaskin til sorteringsmaskin og pakking.

– For å gi ren nok fisk spyles det med en del vann. Dette varmer fisken kraftig opp på utsiden, men registreres ikke av kvalitetsavdelingen som tar kjernetemperaturer. Siden temperaturutjevning går sakte er få brukere klare over problemet, mener Hoseth.

Han mener også det kan være et alternativ å utruste vogntogene med oppsamling for avrenning for å samle opp 1.000-2.000 liter.

– Komplisert vurdering
Likevel er Hoseth krystallklar på at man først og fremst må fjerne årsaken til at isen smelter, og han foreslår derfor følgende løsning:

– Man kan kjøle ned fisken, slik at gjennomsnittstemperaturen er under null grader.

Men Hoseth understreker at selv om det er en isolert isoporkasse, så vil omgivelsen kunne smelte is.

– Derfor må det jobbes bedre med ubrutt kjølekjede.

Han sier nedkjøling av fisken kan skje på mange steder; i brønnbåt eller slaktebåt, i levendekjøling, i blødetanker/buffertanker før sløying eller i kjøletanker etter sløying.

– Hvor fisken skal kjøles ned er en komplisert vurdering. Mange ønsker å sortere kvalitet ved sløying, og så holde orienteringen, for å redusere antall operatører. Da spyles fisken gjerne med en del vann i prosesslinjen for å holde den ren. Dersom dette vannet ikke er kjølt ned, så vil dette hurtig varme opp fisken igjen, avslutter Hoseth.

Figuren viser en temperaturutvikling i en fisk som ligger i en blødetank. – Her ser man at gjennomsnittstemperaturen synker relativt hurtig, mens kjernetemperaturen som vi som regel måler synker sakte. Dersom man spyler med temperert vann på en sløyd fisk, så vil den samme prosessen reverseres, og siden bukhulen er åpen, så går prosessen enda raskere, mener Hoseth.