Austevollinger satser på tang og tare

Nyheter
5113

Selskapet ledes av Christian Skår og eies av Ingrid Marie Kalve og Edvin Skår.

-Vi skal teste ut tareoppdrett til mat- og kosmetikkbransjen og vi vurderer også havbruksnæringen som et mulig bruksområde, sier Christian Skår til iLaks.

Til sammen har selskapet fått lov til å utnytte to områder i Austevoll på til sammen 40 deker.

-I år produserer vi sporer artene sukkertare (Laminaria Saccharina), fingertare (Laminaria digitata), grisetang (Ascophyllum Nodosum) og vanlig fjærehinne (Porphyra Umbilicalis). Når vi har produsert sporene, tilfører vi dem på tau som skal strekkes etter havbunnen. Tanken er å sette ut tauene i høst og høste dem til våren, beretter Skår.

Tauene blir liggende på havbunnen og når vekstsesongen er over, dras tauene om bord i en båt og taren høstes.

-Det blir en primitiv høstingsmetode til å begynne med, sier Skår.

Han sier at målet er å finne ut hvilken av tang- og tareartene som best egner seg til oppdrett ved Austevoll.

Flere selskap har satset på tang- og taroppdrett de siste årene. Det gjelder for eksempel Algea, som har kommet langt og har en omsetning på drøyt 60 millioner kroner. FMC Biopolymer er en gigant med milliardomsetning. Selskapet satser tungt på tang og tare blant annet til bruk i matindustrien og skal etter planen investere 700 millioner kroner i fabrikker som skal produsere norsk tare.

Sysla.no omtalte i mai planene til Lerøy Vest og Bellona. De tenker å integrere tang- og tåreproduksjon med tradisjonell lakseoppdrett. Tanken er at det oppdrettsanleggene slipper ut av næringssalter og organisk stoff, kan brukes til å dyrke tare og blåskjell, som igjen kan bli mat og fôr. Samarbeidspartneren har frisk erklært at de skal bli best i verden på dette området. Denne satsingen skjer via Ocean Forest As.

Det er også etablert selskap som mener at tang og tar kan bli en del av fremtidens energiløsning. Selskapet Seaweed Energy Solution hentet tidligere i år inn 33 millioner kroner i frisk kapital og selskapet fikk 28 millioner kroner i lån og tilskudd fra Innovasjon Norge. Salmar-eier Gustav Witzøe er en av dem som har satset penger på dette selskapet.

På Austevoll har man ikke kommet fullt så langt.

-Vi har ikke investert så mye ennå. Året skal brukes til å høste erfaringer med produksjon av tang og tare, sier Skår til iLaks.

Tang kan bli det neste store. Foto: ALGEA