Som fiskeriminister vil Per Sandberg (FrP) ikke bli husket for det han fikk utrettet, men snarere for hvem han var.
Det endte i en fullkommen fiskefarse. Et så spektakulært skue at både fag- og rikspresse kunne hoppe bukk over sommerens agurksesong. Hvem trenger revyer, Netflix eller spionromaner når vi kan holde oss til å følge sommerferien til fiskeriministeren?
Kortversjonen er at den nyskilte fiskeriminister Per Sandberg i løpet av våren fikk seg en ny kjæreste. Ingen hvem som helst heller, en 30 år yngre missedronning og tidligere asylsøker – en rømling fra tvangsekteskap i prestestyret Iran.
Til alt overmål hadde hans utkårede, Bahareh Letnes (28), registrert sitt eget selskap for fiskeeksport, men har ifølge Sandberg ikke solgt så mye som «en tannpirker», slik at fiskeriministeren lett kunne avvise habilitetskonflikter.
Fremmede makter
Det skulle imidlertid komme større utfordringer fra annet hold.
Sandbergs forsmådde eks-kone, Linn Miriam Sandberg, statssekretær i Helse og omsorgsdepartementet, sendte allerede i mai inn bekymringsmelding til Statsministerens kontor om at «fremmede makter» hadde flyttet inn hos fiskeriministeren.
Ifølge Per Sandberg ble sommerens ferieplaner til Tyrkia «pulverisert», muligens grunnet en påstått lekkasje fra regjeringens ledelse til hans ekskone. Sandberg hadde tydeligvis ikke tillit til statsministeren, og valgte derfor å ikke forhåndsrapportere sin nye feriedestinasjon – Iran.
Sandberg bedyret at det ikke var fiskeriministeren eller nestlederen i FrP som reiste til Iran, nei, det var privatpersonen Per Sandberg. Men han valgte å ta med seg tjenestemobilen – til et land som av Norge klassifiseres som ett av tre høyrisikoregimer, særlig beryktet for avansert elektronisk overvåkning. I ettertid har det vist seg at Sandberg ignorerte PSTs sikkerhetsdirektiv, og valgte også å ta med seg jobbtelefonen under en tidligere tjenestereise til Kina. Dermed gjenstår kun Russland på høyrisikolisten.
I et land hvor kvinner kan risikere fengselsstraff for å gå uten hijab og pleie omgang med menn de ikke er gift med, kunne Letnes selv rapportere fra den persiske sommerferie via Instagram. Tett omslynget, uten hijab eller burkha, med privatpersonen Per Sandberg. En trenger ikke ha sett mange episoder av «Homeland» eller «Le Buro» for å ane ugler i mosen og mistenke bindinger til prestestyret i Teheran.
Det ble for mye av det gode. I går trakk han seg fra statsrådsposten.
Politisk A-kjendis
Nok om privatpersonen Per Sandberg – og hans fall fra maktens tinde. Hvordan var egentlig fiskeriministeren Per Sandberg?
Da han av statsminister Erna Solberg ble utnevnt som fiskeriminister etter Elisabeth Aspaker (H), en desemberdag i 2015, var han den høyest profilerte politiker til å innta dette embetet. I hvertfall i nyere tid. Sandberg, som nestleder i FrP, var, og er fortsatt, politisk A-kjendis. Han har i årevis vært både tydelig og kontroversiell. Det skulle han ta med seg i sitt nye virke.
Men etter at begeistringens rus hadde lagt seg, og statsråden skulle bli bedømt for det han gjorde, snarere enn hvem han var, ble det lengre mellom høydepunktene.
Han har ikke maktet å øke landets lakseproduksjon i nevneverdig grad. Ettersom to tredjedeler av næringens eksportinntekter kommer fra en fiskeart, oppdrettslaksen, har nettopp dette vært av avgjørende betydning for både verdiskaping og resultater.
Det mest oppsiktsvekkende Sandberg fikk gjort det første året var æreskjellingen av redaktøren i Fiskeribladet, etter at han av sistnevnte i spaltene feilaktig hadde blitt korrupsjonsmistenkt for å angivelig ha gitt fiskekvote til en nær venn og nabo.
I Sandbergs styringsperiode har det blitt banket gjennom en håndfull utviklingskonsesjoner til noen spektakulære stålkonstruksjoner som skal løfte innovasjonsevnen og -viljen for norsk oppdrettsnæring. Når sant skal sies var ikke dette Sandbergs verk, men snarere en arv fra forgjenger Aspaker.
Sandberg fikk også arrangert en auksjon av ny produksjonsvekst, som sørget for to milliarder kroner i stats- og kommunekasser.
Kontroverser
På Stortinget har skatte- og avgiftsallergiske Sandberg kjempet med nebb og klør mot opposisjonens tvangsforslag om eksportavgift, arealavgift eller ressursrente. Hva det endelige utfallet herfra er ikke gitt, og en utfordring som nyutnevnt fiskeriminister og partifelle Harald Tom Nesvik må slite med.
Kontroverser har fulgt i Sandbergs kjølvann.
En av dem var da Sandberg etter sigende skulle ha gitt NSLs samfunnskontakt Frode Reppe sin private epostadresse etter et møte, en handling som senere eskalerte til mediestorm, rettssak og sparking av Reppe.
Det er altså konflikter og ikke politisk håndverk som er Sandbergs testamente.
Til hans forsvar skal det sies at han ikke fikk så mye tid på seg. Drøye to og et halvt år satt han i statsrådstolen. Det var moro så lenge det varte.
Nå overtas plassen ved Kongens bord av ålesunderen Harald Tom Nesvik, direkte fra direktørjobb i brønnbåtrederiet Sølvtrans. Nesvik har CV-en og forhåpentligvis også kunnskapsbasen på plass til å raskt gripe fatt i fiskeri- og havbruksnæringens mest prekære utfordringer, og det er grunn til å håpe at han får utrettet mer konstruktivt arbeid enn sin forgjenger.