Areal blir flaskehals

Nyheter
437

Oppdretterne og norske myndigheter har satt høye mål om fortsatt vekst og ekspansjon. Målet er en tredobling innen 2030 og en femdobling innen 2050. Men denne veksten er langt fra uproblematisk. De gode lokalitetene som næringa har hatt fri tilgang til fram til nå, kan bli en mangelvare, melder NRK.

– Vi ser at lokalitetsressursen kommer til å være en begrensende faktor. Det vil bli kamp om de gode arealene, sier Nofima-forskerne Otto Andreassen og Roy Robertsen til NTB.

Sammen med forskningspartnere fra Sintef Fiskeri- og Havbruk, Bygdeforskning og Norges fiskerihøgskole har de gått dypt inn i utfordringene som havbruksnæringa har for å sikre seg nok arealer i framtida.

Den ferske rapporten viser at utfordringene ligger på flere plan:

* Havbruksnæringa må selv ta et klart miljøansvar. Næringa må selv samordne driften sin i hensiktsmessige soner for å bedre kampen mot smitte og lus.
* Næringa må også bli bedre til å synliggjøre virkningene av egen virksomhet, og bli bedre til å samarbeide om lokalitetene.
* Forvaltningsregimet må endres. Kommunene som i dag har ansvaret for arealforvaltningen i kystsonen, blir for små. * Forskerne anbefaler større planområder.

Industrialiseringen av norsk havbruk gjør at antallet oppdrettslokaliteter faktisk er halvert siden 2006. I dag er det 940 lokaliteter, mot 1.800 for åtte år siden. Det utgjør ikke mer enn totalarealet til Andøya i Nordland.

– I utgangspunktet er arealbehovene små. Det utgjør en halv prosent av sjøarealet innenfor grunnlinjen. Likevel er dette konfliktfylt, sier Otto Andreassen som har ledet forskningsprosjektet.