Aquatraz og Midt-Norsk Havbruk: – Kan ha løst den gordiske knuten

Revolusjonerende vannutskifting.

Midt-Norsk Havbruk og Seafarming Systems er nå i sin fjerde og siste fase for Aquatraz. Fjerde generasjon ble designet for å kunne huse 3.000 tonn laks, med en tetthet på 50 kilo per kubikkmeter. Opprinnelig skulle fjerde generasjonen kontraheres i desember i fjor.

Når iLaks treffer prosjektlederen, ligger de høye forventninger i lufta på brygga i Rørvik. Utvikleren av konseptet, Seafarming Systems, tester nå ut en helt revolusjonerende måte å skifte vann på.

– Korona har ført til forsinkelser, men vi har gjort store endringer i designet, basert på læring. Det har også ført til at vi har brukt lengre tid, sier prosjektleder i Midt-Norsk Havbruk, Steingrim Holm.

Aquatraz merden har i dag fire strømsettere som setter vannet i sirkulasjon. Det har to hensikter. Sirkulær vannstrøm, slik at fisken får trimmet for bedre fiskehelse, samt bytte  enorme menger vann.

Vannutskifting
– Det er vanskelig å beregne i forkant. Vi gjorde mange og avanserte CFD (Computational Fluid Dynamics) beregninger uten fisk. Beregningene for vannutskifting stemte godt overens med målinger vi har gjort i fullskala forsøk, sier Holm.

– Vi så at når det er mye laks i merden, får vi ikke den vannutskiftingen vi ønsker. Vi får mer resirkulasjon. Vi har sett og gjort målinger som viser stor forskjell på sirkulær vannhastighet i merden til ulike tider på døgnet, avhengig av fiskens aktivitet. Den biten jobber vi med nå, og vi tror vi har funnet løsningen på det. Det er noe vi nå skal teste om som en del av den siste fasen nå i august, sier han.

– Da skal vi bygge om tredje generasjon til en fjerde, for å teste ut et nytt prinsipp for å bytte ut vannet. Prinsippet er patentsøkt, så det kan ikke gis så mange detaljer, men lykkes vi med dette, er det en revolusjonerende måte å tenke vannutskifting på, sier Steingrim Holm til iLaks.

– Vi har fundert mye på hvordan sikre god vannutskifting med stor biomasse. Testingen får vi svar på veldig raskt. Testingen skal foregå en måneds tid med biomasse. Det er kun snakk om få dager etter vi har satt fisk ut, før vi ser om prinsippet og den nye løsningen fungerer, sier Holm.

Det er søkt patent av Seafarming Systems som eier teknologien. Ideen bak prinsippet er det Alf Reidar Sandstad som står bak.

– Med det kan den gordisk knute bli løst. Det er en helt annen måte å tenke på. Lykkes vi er det bra for fisken, oppdretter og utvikler, sier Holm.

– Dette er en helt ny måte å tenke på. Vi har nå muligheten til å teste ut dette. Det vil påvirke hvordan den kommersielle merden kommer til å bli. Fungerer prinsippet, blir det nok den løsningen som går videre i en kommersiell fase for Aquatraz. Vi vil bygge om de merdene vi allerede har etter det samme prinsippet. Det er ikke den helt store ekstra kostnaden, sier Steingrim Holm.

I september anser de at hvilket prinsipp som skal benyttes til vannutskiftning i Aquatrazmerdene er avklart. Investeringen i Aquatraz for MNH sin del vil ende på om lag 350 millioner kroner. 

Bra i forhold til lus
I følge selskapet har vannutskiftningen fungert bra med åtte meter luseskjørt. Med 18 meters dypt luseskjørt, på de tredje generasjon, har de opplevd utfordringer med utskiftingen, når biomassen overstiger 900–1.000 tonn.

– Vi ser at differansen i oksygenmetning for tilstrømmende vann og vann i merden er for stor. Strømsettere vi har er ikke kraftige nok når biomassen kommer godt over, sier Holm.

– Vi har hatt cirka 1.400 tonn, med en tetthet på 30 kilo per kubikkmeter i Aquatraz-merder på Kyrøyan. Disse merdene hadde et luseskjørt ned på åtte meter. Det er for lite for å skjerme for lus på denne lokaliteten, ble vår erfaring. Vi har dispensasjon for ha en tetthet på 45 kilo per kubikk, noe som tilsvarer cirka 2.000 i merdene, sier han.

Luseskjørt på 25 meter
– Det har vært jobbet mye mot den siste generasjonen, og vi ser at Aquatraz fungerer bra i forhold til lus.

Nå har vi skjerming ned til 18 meter, og har betydelig mindre påslag av lus. Skjermes det ned mot 25 meter, skal vi klare å beskytte oss veldig bra mot lusa, sier Holm.

– Fisken har det bra, lav dødelighet, fiskehelse og velferd er god. Det som har vært den største utfordringen til nå, har vært å sikre god nok vannutskifting til stor biomassen når dybden på luseskjørtet økes til 20–25 meter. Det er det vi fokuser på å løse akkurat nå, sier Steingrim Holm.

Skal gjennomgå særtillatelser
Fiskeriministeren har varslet en grundig gjennomgang av de ulike særtillatelsene i oppdrettsnæringa, i forbindelse med regjeringens havbruksstrategi, som ble lansert sist uke.

– Utviklingstillatelser er en fantastisk mulighet for oppdretter og utviklere av teknologi til havbruksnæringen. Det ser vi jo gjennom prosjektet vi har jobbet med. MNH søkte og fikk tilsagn om et utviklingsløp bestående av flere utviklingsfaser.

– I prosjektet har det vært lagt opp til en stegvis utvikling, hvor vi i de to første fasene har hatt hovedfokus på å få teknologien til å fungere mens vi for de siste fasene har hatt hovedfokus på å optimalisere forholdene for laksen med hensyn på fiskehelse, fiskevelferd og produksjon. For hver fase har vi lært mye og disse erfaringene har vi dradd med oss  i design av neste generasjon, sier Holm.

– Nøkkelen for lønnsomhet i dette ligger i en god fiskehelse- og velferd, med en god vanngjennomstrømming, som er god nok for en stor biomasse. I prosjektet var det lagt opp til å kunne ha en biomasse opp til 3.000 tonn i fjerde generasjon Aquatraz-merd.

Utviklingstillatelser viktig
– Det er klart vi har utfordringer vi må løse. At vi har tillatelser for å skape utvikling må vi ha fremover. Det vil være gunstig. Om det er i samme form som sist, eller annet skal være usagt fra meg. Ordning må stimulere til utvikling.

– Vi trenger det i tillegg til rene forskningstillatelser. De tar ofte mye lengre tid og som trengs for å fremskaffe kunnskap som kommer hele næringen til og samfunnet til gode, sier Holm.

– Vi ser i hvert fall for vårt prosjekt, hva det har generert av læring og som kommer hele næringa til gode i form av blant annet et merddesign som kan bidra med å løse utfordringene med lus, samtidig som den har en betydelig bedre rømningssikkerhet. Det er et enormt driv i næringa for å få utvikling av ny teknologi, den har ikke kommet uten slike tillatelser, slår Holm fast.

Holm kommer fra 25 år i olje og maritim bransje. Skipsindustri og konstruksjoner til havs, var det som ga Holm ansvaret som prosjektleder i MNH. Den kunnskap trengte MNH internt for å lede Aquatraz.

Kort vei til beslutning
– Samspillet med Seafarming Systems har vært veldig bra. Det er som om vi har jobbet i samme selskap. Fordelen med en liten organisasjon, er at vi har vært tett på og at den er effektiv. Der er kort vei fra idé til beslutning og utførelse. Så har vi dradd med oss eksterne, blant annet inne biologi helt fra starten, sier Holm.

– Det er det som er artig. Samspillet mellom teknologi og biologi. Når en jobber med skip, olje og gass er  det de fysiske lovene som gjelder. Når en jobber med fiskemerder må en forholde seg til levende vesen, fisken med, og den har i tillegg en egen psyke og stimoppførsel, så det gir en ekstra dimensjon, ler Holm.

– Går alt som vi håper, vil vi ved årsskiftet ha avsluttet hele prosjektet. Da vil det være tid for kommersiell drift, basert på læringa nå i den siste fasen. Resultatene fra testen nå i august, vil være bestemmende for hvordan den kommersielle  løsningen blir. For oss i Midt-Norsk Havbruk vil det uansett anses som en suksess, konkluderer Steingrim Holm.