Avlselskapet tar digitalisering og automasjon på alvor.
Under Teknas høstkonferanse i Bergen hagler det av «buzzord» som digitalisering, innovasjon, AI, teknologiutvikling, automasjon og big data. Blant dem som er blitt utfordret på dette er Nina Santi, administrerende direktør i avlselskapet AquaGen.
Hun tar utfordringen på strak arm.
– Digitalisering og automasjon er en naturlig del av avlsarbeidet, og har vært det i flere tiår, sier Santi.
Individer
– I avlsarbeidet er alle fiskene individer. Vi er besatt av måling og veiing, og det blir det data av.
Hun definerer selskapet hun leder som 50/50 oppdretter og forskningsinstitutt. 14 av de ansatte har doktorgrad.
Som et illustrerende eksempel, viser hun til utvalg av kandidater i november 2019: 90.000 genotyperte individer for 70.000 genmarkører med 25 forskjellgige egenskaper.
Blant egenskapene avlselskapene, hvor AquaGen er blant de ledende, jakter på, er tilveksthurtighet, sykdomsresistens, luseresistens, og filetutbytte.
– Luseresistens er kontrollert av i hvertfall 1.000 forskjellige gener.
Big data
– Alle avlsfisk har sin egen ID i avlsdatabasen. Men i laksens DNA har hver fisk sin egen ID, som vi kan lese av i genetikken. Så genetikk har alltid handlet om big data, sier Santi.
– Norsk havbruksnæring har, bare så dere vet det, veldig mye å takke avlselskapene for, humrer hun.
Santi forteller at AquaGen, på samme vis som konkurrenten Stofnfiskur, bruker rognkornsorteringsmaskin som sjekker inntil 100.000 rognkorn i timen.
Også andre arbeidsoppgaver er blitt satt ut til automasjon:
– Vi kjønnssorterer fisk ved hjelp av ultralyd, sier Santi.
