Algeangrepet som de siste ukene har rammet oppdrettsnæringen i nord aktualiserer og illustrerer en rekke problemstillinger som næringen har hatt søkelys på lenge. Vår styreleder, Tom Jarle Bjørkly, som er daglig leder i Mortenlaks, har på forbilledlig vis kommunisert den krisen som lokale aktører i nord nå står midt i, og har løftet frem noen av disse poengene.
Hvis vi ønsker å beholde lokale aktører som er norskeide, må rammebetingelsene være til å leve med også for de små aktørene. Per i dag ser vi at det ikke finnes tilstrekkelige prosedyrer for nødhjelp når krisen rammer. Etablerte, fastlagte kriseplaner, som umiddelbart trer i kraft når situasjonen tilsier det, må kunne sette til side de ordinære, vedtatte forvaltningsvilkårene.
Målet må først og fremst være å unngå dyretragedier, i dette tilfellet massedød av fisk. De negative økonomiske konsekvensene for kystsamfunnene vil da også begrenses. Forvaltningsregimet som omfatter inndragning av lokaliteter som ikke er brukt de to siste årene må revurderes. Restitueringsperiode på lokasjon er avgjørende både for god fiskevelferd og av miljøhensyn. Det kan tenkes at dette på noen lokasjoner vil ta mer enn to år. Man må i tillegg sørge for å ha tilgjengelig kapasitet til beredskapssituasjoner.
En del av en slik kriseplan må også være å stimulere til at selskapene raskest mulig kan reise seg igjen. Dette er selskaper som er helt sentrale i lokalmiljøene. Det er derfor av avgjørende betydning at de økonomiske skadevirkningene som rammer både enkeltvirksomheter og lokalmiljøet begrenses. Et virkemiddel som næringen i lengre tid har foreslått for å sidestille de lokale aktørene med de store børsnoterte er å etablere en større form for fleksibilitet i utnyttelse av MTB. Dersom en slik endring allerede hadde vært etablert i dag, ville konsekvensene av algeangrepet vært redusert. Også for sykdomsutbrudd ville en slik fleksibilitet sikre raskt uttak av fisk for å redusere smittespredning og tap. En kriseplan bør i tillegg inneholde elementer som sørger for at man raskest mulig kommer opp igjen i produksjon. Umiddelbar godkjenning av samlokalisering kan for eksempel være et tiltak.
For å beholde mangfold i næringen, og ikke bare tilrettelegge for store aktører som kan styres og eies fra hvor som helst, må man gi noen rammebetingelser som er til å leve med, også for små, lokale aktører.
Salmon Group eies av 44 lokale havbruksselskaper langs hele norskekysten. Dette er små og mellomstore aktører i næringen, familieeide selskap som driver med oppdrett av laks og ørret i andre og tredje generasjon. Dette er gründerne som har vært med å etablere og drive frem næringen helt fra start og som med kontinuerlig innovativ kraft har unngått konkurser og oppkjøp fra større, mer kommersielle krefter utenfra. For å beholde denne skaperkraften må forvaltningen hensynta de utfordringene disse aktørene har. Dette gjelder ved ordinær drift, og settes særlig på spissen i en krisesituasjon.
Med andre ord er det tre poeng som er sentrale her; fiskevelferd og miljøhensyn kommer alltid først. I tillegg må det etableres en plan for begrensing av skadevirkninger i en krisesituasjon. Dessuten må rammebetingelsene stimulere til mangfold i næringen.
Vi er glade for at fiskeriministeren besøker det rammede området og gjennom dette viser at saken tas på det største alvor. Vi ønsker en tett dialog med ministeren fremover og kommer også til å invitere til møte med våre aksjonærer i løpet av høsten.
