– Andelen fisk som eksporteres på under fire kilo har økt

Høyt lusepress i Nord-Norge har gitt behov for tidlig utslakt ved flere lokaliteter i høst. Det har bidratt til mer smålaks i markedet. Dempet biomasse kan gi et strammere vintermarked.

Nylig viste tall fra Fiskeridirektoratet at store uttak har dempet den stående laksebiomassen i Norge. Mindre biomasse betyr mindre fisk å fôre på, slakte og selge fremover.

Torsdag viste tall fra Norges sjømatråd at Norge i løpet av de ti siste ukene har eksportert 361.912 tonn laks, omregnet til rund vekt. Dermed har Norge på ti uker solgt mer fisk enn hele årsproduksjonen til alle andre lakseproduserende land – med unntak av verdens nest største oppdretter, Chile.

Mer småfisk
De høye eksportvolumene har preget snittprisen. Etter tidenes beste tredjekvartal i år, og en historisk høy eksportverdi i september, har lakseverdien imidlertid hatt en nedtur i oktober.

Det forteller analytiker Paul T. Aandahl fra Norges sjømatråd, som møter oss på deres kontor i Tromsø.

– Vi har jo noen utfordringer. Andelen fisk som eksporteres på under fire kilo har økt, sier han.

Luseeksplosjon
Aandahl peker på den siste tidens biologiske problemer, særlig med lakselus, som en av årsakene til dette fallet. Fra kontoret i Tromsø har vi utsikt mot høye fjell. I fjordene mellom fjellene i nord, og langs kysten, har det vært et uvanlig høyt lusetrykk i høst.

Tidlig utslakt har for mange vært medisinen. I tillegg har det vært hyppige avlusingsoperasjoner.

– Det er mye utslakt av småfisk. Mange slakter ut for å få kontroll, sier Aandahl.

Les også: Lusepresset i nord: – Man må ta lærdom av det som har skjedd de siste ukene

Tidlig utslakt gir også et annet produkt til markedet enn ellers. Smålaks får man mindre for. Dermed har han sett en synkende snittpris på laks den siste måneden.

– Vi ser at volumet har økt noe, men status er at vi går mot en verdinedgang for oktober, konstaterer Aandahl.

Endring i markedene
Lavere snittvekt på laksen har også påvirket hvem som har vært «vinner- og tapermarkedene» for fersk, hel laks i oktober i år, kontra på samme tid i fjor. Finland, for eksempel, har tatt i mot rundt 55 prosent mer enn i oktober 2023.

– Det kan ses i sammenheng med prisnedgangen i forhold til i fjor, sier sjømatanalytikeren.

Ukraina og Sverige har også tatt imot mye mer enn de gjorde forrige oktober, mens vi har eksportert 17 prosent mindre i volum til USA.

– Det kan skyldes at vi har lite tilgjengelig av fisken de ønsker å kjøpe. Det er også konkurranse fra andre som leverer stor laks, som Færøyene og Skottland. Chile og Canada kan også levere dette, sier han.

Les også: Investerer 270 millioner kroner i laks og ørret neste år

Frankrike har også tatt imot mindre volum fra Norge denne oktober-måneden. Også her har de fått økt tilførsel fra Skottland. Polen har også kjøpt mindre, men dette kan ifølge Aandahl skyldes at de gjerne fylte opp lagrene i september.