Algeproblemet – kan dynamisk dypdrift være en del av løsningen?

Vi vet i dag at dypdrift dramatisk reduserer lusepåslag i oppdrettsanlegg. Det finnes også indikasjoner på at teknologien kan begrense eksponeringen for maneter. Sannsynligvis kan dypdrift også være en viktig del av løsningen for å unngå dødelige alger. Men hvor dypt går maneter og alger?

Våren 2019 døde over syv millioner oppdrettslaks i Nord-Norge som følge av et akutt angrep av mikroalgen Chrysochromulina leadbeateri. I år gjentar historien seg – denne gang med store tap i Øksfjorden, Raftsundet og Kanstadfjorden. Bare Nordlaks alene har rapportert tap på over 300 millioner kroner i år. 

Som teknologiselskap har Subfarm ikke spesialkompetanse på marine mikroalger. Derfor har vi med støtte fra ChatGPTs “deep research”-funksjon gjennomførte gjennomgang basert på tilgjengelig forskning og offentlige rapporter. Målet var å kartlegge hvordan og hvor de skadelige algene Chrysochromulina og Phaeocystis oppstår – og hva vi som teknologileverandør kan bidra med.

Funnene gir grunn til alvorlig bekymring – men også håp.

Algenes biologi og konsekvenser for fisken
Skadealgene Chrysochromulina og Phaeocystis oppholder seg hovedsakelig i de øverste 10–15 meterne av vannkolonnen. Her utnytter de lys og næringsstoffer og kan på få døgn vokse til massivt omfang. Når algene kommer i kontakt med fisken, gir de slim, blødninger og ødelagte gjeller – med kvelning som følge. I noen tilfeller skjer dette så raskt at det ikke rekker å iverksettes tiltak.

Algeoppblomstringer oppstår oftest i skjermede fjorder med stabil sjiktning, lav vannutskifting og høy næringstilførsel – ofte forsterket av avrenning fra land. Her har vi et kunnskapsgrunnlag. Men fortsatt mangler vi mye: Hvor giftige er ulike Chrysochromulina-arter? Hva gjør Phaeocystis i ekstrem tetthet? Hvordan kan vi forutsi oppblomstringene i forkant? Ikke minst må vi finne et bedre svar på hvor i vannsøylen algene finnes. Hvor langt ned  i dypet må fisken for å slippe unna eller redusere den skadelige påvirkningen av algene. Sannsynligvis er lysforholdene en særdeles viktig faktor. Andre forhold som kan virke inn er temperatur og salinitet Akkurat nå, mens algeangrepet fortsatt pågår, har vi muligheten til å få mer kunnskap om dette, men da er det helt avgjørende at prøvetagningen trappes opp. 

Et teknologisk svar: Dynamisk dypdrift
Subfarm har utviklet en ny generasjon merdsystem for eksponerte lokaliteter og havbruk til havs. Kjernen i teknologien er dynamisk dypdrift: Merdene kan heves og senkes i sanntid. Dermed kan fisken flyttes under det skadelige overflatelaget – akkurat slik villfisk gjør spontant ved algeangrep.

Vår teoretiske gjennomgang viser at slik vertikal flytting reduserer risikoen betraktelig: Man unngår direkte kontakt med algene, skjermer gjellene fra toksiner og slim, og bevarer oksygennivået ved dypvannsinnblanding. Enda viktigere: Når man kombinerer dypdrift med lokaliteter lengre ut i åpent kystfarvann – med sterkere strøm, bedre vannutskifting og lavere sjanse for algeoppblomstring – får man en dobbelt gevinst.

Subfarm fikk i 2024 tildelt over 11 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge under Miljøteknologiordningen for å ferdigstille dypdriftssystemet. Vi står klare til å realisere dette i samarbeid med næringen.