Alex Vassbotten: – Hvorfor i himmelens navn og rike holder du på med dette?

Oppdretteren kom på andreplass på sitt tredje forsøk i det tradisjonsrike billøpet Peking-Paris, etter å ha kjørt igjennom en knusktørr Gobi-ørken.

Billøpet «Peking to Paris Motor Challenge» er et endurance rally for veteranbiler og klassiske biler. Siden 1907 er det blitt arrangert åtte ganger. 

Alex Vassbotten har deltatt to ganger før. På sankt hansaften fullførte han sin tredje, da han ankom Paris. Sammen med co-pilot Sebastian Gross vant han, og hans Alvis FireFly 12/70 1933-modell, en andreplass, i konkurranse med 40 andre biler i deres klasse.

Selv om Vassbotten kjørte med lungebetennelse de siste fjorten dagene er han godt fornøyd, etter å ha tilbakelagt 14.250 kilometer i en trang veteranbil. 

– Ja, og det viser også resultatet. Det er bare en plass som er bedre. Så vi er veldig godt fornøyd med det. Og vi er fornøyd med gjennomføringen av løpet, fastslår han til iLaks.

Les også: I denne doningen skal Alex Vassbotten kjøre 14.250 kilometer på 36 dager

To ulykker
Eikefjordingen legger ikke skjul på at det var en tøff tur. Heldigvis for dem var det først og fremst mekaniske forhold de måtte hanskes med.

– Ingen uhell, men mye mekaniske utfordringer med elektrisk, clutch, girkasse, støtdempere, bladfjærer og slikt. Så det har vært en voldsom påkjenning, sier Vassbotten.

Men ikke alle var like heldige. Det var to ulykker underveis med andre biler.

– Den ene er fortsatt på sykehus i Kina, etter seks uker, opplyser han.

Uttørket og soltrøtt
Denne gangen var større deler av turen lagt til Kina og Gobi-ørkenen. Det ble en tøff opplevelse.

– Det var kjedelig terreng og enormt med støv. Det var helt ufattelig med støv da vi kjørte. Det er den tørreste plassen på jorden. Det er ingenting som binder eller vekst. Det var støv. Ikke sand, men støv. Det var hardt for bil og mannskap, forteller Vassbotten.

Inne i bilen var det tidvis svært varmt. For en vestlending som er vant med et våtere klima, var ikke kombinasjonen av mye sol, varme og støv helt optimalt.

– Vi hadde en halv dag med regn, og så har vi hatt i sol resten. Da er vi ganske uttørket og soltrøtt. Og temperaturer på 40 til 45 grader inne i bilen er en utfordring i seg selv, innrømmer han.

Urolig før avreise
Før løpet var Alex Vassbotten spent på hva som ville møte dem langs veien. Oppdretteren hadde særlig bitt seg merke i denne spente politiske situasjonen som var under oppseiling i Georgia. Men det viste seg å gå bra.

– Det er jo klart at man kjører jo gjennom land som kanskje har et anstrengt forhold til demokrati. Der er det nok mer urolig enn det vi er vant til, bemerker Vassbotten.

Men de kjente likevel på en uro da de passerte militære kontrollposter, både i Kina, Aserbajdsjan, Georgia og Tyrkia. Særlig da de kjørte i Kina.

– Det er jo det at du kjører gjennom den vestre delen av Kina. Da var vi jo i Uigur-land. Der var det veldig mye kontrollposter. Vi er ikke vant med militær tilstedeværelse på offentlige veier, påpeker han.

Én gang til?
Neste gang rallyløpet går av stabelen er i 2028. Vassbotten har ikke tatt stilling til om det er aktuelt å delta for fjerde gang. 

– Vi får vi se. Dersom du skal gjøre det for fjerde gang er det bare topp-plassen som gjelder, svarer han.

Men én ting er han allerede sikker på, og det er at Gobi-ørkenen ikke frister igjen.

– Det å kjøre igjennom Kina, gjennom den tørre delen, gjennom Gobi-ørkenen, er kanskje ikke noe som appellerer så veldig mye, sier han og legger til:

– Man tenker jo sånn, når man ligger i en sandstorm i Gobi-ørkenen; hvorfor i himmelens navn og rike holder du på med dette?

Nei, da er det mer spennende å kjøre i Russland igjen. Dersom det lar seg gjøre.

– Jeg savner Russland. Ikke kjøringen, men maten og folkene. Folk i Russland er fantastiske. De er hjelpsomheten selv. Og maten…jeg liker sylteagurk, saltet fisk og bortsj og sånt, avslutter han.