– Vi var blant de første fra Vesten som fikk komme inn i Russland etter Sovjets fall. I Sovjet-tiden het det at det ikke fantes forurensning, for i et kommunistisk system poduseres ikke den type avfall. Forurensning var det bare de kapitalistiske landene som drev med, het det, sier Akvaplan-Niva-direktør Salve Dahle til Nord24.
– I samarbeid med russiske forskere undersøkte vi blant annet situasjonen etter de store sprengingene på Novaja Semlja, forteller han videre.
Fredag feirer Akvaplan-Niva sitt 30-årsjubileum. Akvaplan ble stiftet i årsskiftet 1984-85. I sin spede begynnelse hadde selskapet to deltidsansatte og fem som bidro etter behov, de fleste nyutdannede fra Universitetet i Tromsø.
Etter å ha blitt kjøpt opp av forskningsstiftelsen av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) i flere etapper på 90-tallet, heter selskapet i dag Akvaplan-niva.
Nå har selskapet hele 102 ansatte, og er med det en av de store arbeidsgiverne i privat sektor i Nord-Norge.
– Vi har de siste tre tiårene vokst fra å konkurrere i kretsmesterskapet til å spille på den nasjonale og internasjonale banen. Det er noe vi er veldig stolt over, sier Dahle til Nord24.
Omsetningen i selskapet var nærmere 132 millioner kroner i fjor – nesten en dobling på fem år.
– Det er de siste årene at vi virkelig har fått sving på forskningsdelen vår. Nå står forskning og utvikling for over halvparten av omsetningen vår, forteller Dahle. Det er et resultat av en langvarig oppbygging av kompetanse og erfaring i bedriften, som holder til på Framsenteret i Tromsø.
– Rådgivning til våre kunder i offentlig og privat sektor går hånd i hånd med forskningen. Det er gjennom den nære kontakten med markedet og de ulike bransjene at vi lærer hva våre kunde trenger av informasjon for å ta sine beslutninger, sier Dahle.
På akvakultursiden har Akvaplan utført oppdrag over store deler av verden, som for eksempel i Sørøst-Asia og Afrika.
– For eksempel har man mange steder drevet fiskeoppdrett i stor skala uten å tenke på miljøet. Dette har med jevne mellomrom straffet seg i form av massedød av oppdrettsfisken, med økonomisk ruin for familier og store sosiale konsekvenser. Vi har lært vekk ting som eksempelvis enkel miljøovervåking og driftsplanlegging, slik at de unngår ulykker som dette, forteller visedirektør Anton Giæver.
I 2010 ble Akvaplans forskning tatt et langt skritt videre med deres forskningsfasiliteter på Kraknes på Kvaløya. Her Akvaplan-niva satte i gang sin forskning på rognkjeks. Som et resultat av denne forskningen, etablerte Akvaplan-niva Senja Akvakultursenter på Rubbestad i Tranøy kommune. Her har selskapet fått konsesjon for to millioner sjøklar rognkjeks.
Tirsdag kom meldingen om at Akvaplan-Niva selger Senja Akvakultursenter til Lerøy til en hemmelig sum.
