Uansett teknologivalg vil bryneselskapet posisjonere seg for å betjene oppdretterne med produksjonsmidler.
AKVA groups kapitalmarkedsdag gikk av stabelen tirsdag. Her kunne selskapets ledelse presentere premissene for deres forretningsvirksomhet det kommende tiår. Og butikken på Bryne er fortsatt i vesentlig grad styrt av investeringer knyttet til produksjon av laks. Spørsmålet er hvor mye en ser for seg denne vil beløpe seg til.
«Underliggende etterspørselsvekst impliserer 1-2 millioner tonn i volumøkning til 2030», heter det i presentasjonsmaterialet til selskapet.
Selvkost
AKVA groups «base case» er en etterspørselsøkning på 1,1 million tonn laks fra 2020 til 2030. Det impliserer en årlig vekstrate på svært så moderate tre prosent.
Per idag må landbaserte oppdrettsanlegg ha en selvkost på 63-65 kroner (levert Kina) eller 51-56 kroner (levert USA) for å være konkurransedyktige med konvensjonelle sjøbaserte oppdrettere i Norge og Chile.
De landbaserte anleggenes evne til å være konkurransedyktige på produksjonskostnader vil selvsagt være styrende for investeringene som blir skutt inn i dette segmentet. Det empiriske grunnlaget for å beregne storskala produksjonskostnader for laks på land er så langt ganske beskjedent.
Enhver kostnadsøkning tilknyttet frakt, toll og logistikk vil kunne styrke konkurranseevnen til landbaserte oppdrettsanlegg, bemerkes det.
Tilbudsdriver
AKVA group tror landbaserte anlegg vil være en tilbudsdriver, men begrenset av tid frem til 2030. Konvensjonell teknologi, i åpne merder, vil uansett dominere det kommende tiåret i laksemarkedet, skal en tro konsernets ledelse.
Et paradigmeskifte mot landbaserte oppdrettsanlegg vil kreve enorme investeringer, frem mot 2030 – og i tiden videre. Et såkalt «bull case», et scenario der verdens landbaserte lakseproduksjon øker med 800.000 tonn frem mot 2030, vil innebære investeringer på hele 160 milliarder kroner.
Til sammenligning vil en produksjonsøkning på 1,1 millioner tonn i sjø kreve investeringer på 20 milliarder kroner.
