Det har vært en dramatisk økning av lusemidler fra og med 2008/2009. Mens omsetning av kjemiske lusemidler gikk i takt med Norges produksjonsvekst for laks i mange år, fikk næringen et skifte her for seks-syv år siden.
Superlus
Tore E. Horsberg ved Veterinærhøgskolen er klar på at årsaken til Mattilsynets nylige krav om nedslakting av biomasse, blant annet ved lokaliteter i Sunnhordland/Rogaland, er at lusen er blitt resistent. Han kaller synderen for «superlus».
– Det er nedsatt følsomhet mot hydrogenperoksid. Det er rart fordi her er ikke hydrogenperoksid brukt særlig mye mot lakselus. Men det er brukt mot AGD, sier han, og fremhever det som en årsak til nedsatt følsomhet.
Nedsatt følsomhet
Horsberg får støtte fra Randi N. Grøntvedt ved Veterinærinstituttet, som viser kart med observasjoner av resistens og nedsatt følsomhet av medikamentelle lusemidler, fordelt på forskjellige virkestoffer, herunder også hydrogenperoksid. Resistensutvikling stiller økte krav til ikke-medikamentell behandling.
– Målet er å redusere medisinsk behandling, understreker hun.
Verktøykasse
Grøntvedt viser til hjelpemidler som rensefisk, planktonduk, permaskjørt, lukkede merder, snorkelmerd og mekanisk avlusning. Hun påpeker viktigheten av å få til disse tiltakene for å få bukt med luseproblemene.
Grøntvedt illustrerer lusekontroll i form av en pyramide med følgende deler: Forebyggende, sanitære, biologiske, mekaniske og kjemiske midler.
