Det opplyser redaktør Tine Skarland i Aftenposten Innsikt overfor iLaks.
Tidligere i dag skrev iLaks at Aftenposten Innsikt tidligere i år hadde skrevet at det mest av antibiotika som brukes i norsk matproduksjon, brukes av oppdretterne.
Det er helt feil. I 2013 brukte norske oppdrettere drøyt 900 kilo antibiotika, mens Norge totalt brukte 6,2 tonn. Fiskeoppdrett er betydelig større enn kjøttproduksjonen i Norge.
-Ja, dette ble feil, som vi selvsagt beklager. Vi vil trykke en korrigering av dette i den kommende september-utgaven, skriver Skarland i en epost til iLaks.
I samme artikkel hevdes det også at Norge er europamestre i å helle antibiotika i fisk.
Les også: – Mest antibiotika til fisk.
Dementerer
Aftenposten Instikk-redaktøren har vedlagt et utkast til dementi, som er skrevet av frilansjournalisten Staffan Dahllöf: «En faktaboks i forbindelse med reportasjen om bruk av antibiotika i danske grisestaller hadde en misvisende formulering. I boksen stod det at det meste av antibiotika brukt til dyr gikk til oppdrettsfisk. Det er ikke korrekt. Fiskeoppdrett svarte i 2011 for syv prosent av det veterinære bruk, og 25 prosent i 2012. Av den meget beskjedne bruk av antibiotika i Norge går en forholdsvis stor del til fisk, grunnet den betydning oppdrett har, men oppdrettsnæringen har redusert sitt forbruk av antibiotika med 99 prosent siden slutten av 1980-tallet. Det burde framgått av sammenstillingen», skriver Dahllöff i dementien. Han understreker overfor iLaks at han ikke har kontroll med hva Aftenposten velger å korrigere.
Frilansjournalisten har ikke dementert at Norge er europamestre til å «helle antibiotika i fisk». På dette punktet har Dahllöf inntil i dag fastholdt at han har grunnlag for påstanden.
Misforstår
Overfor iLaks viser han til European Medicines Agencys rapport «Sales of veterinary antimicrobial agents in 25 EU/EEA countries in 2011». I tabellen som journalisten viser til, har Norge har en beregnet PCU på 1.145 tusen tonn, mens Europa samlet har en PCU på 2.266 tusen tonn. Tilsynelatende ser dette ille ut for norsk fiskeoppdrett i europeisk sammenheng dersom tabellen er knyttet til antibiotikabruk. Norge står for nesten halvparten av Europas «bruk», men journalisten har misforstått totalt. Tabellen har ingenting med antibiotikabruken å gjøre. Den viser derimot produksjonen. Tallene i tabellen er oppgitt i 1000 tonn.
PCU er forkortelsen for Population Correction Unit, som ifølge rapporten er en teknisk beregningsenhet.
-Denne tabellen handler om produksjon og har ingenting med antibiotikabruken å gjøre, sier Kari Greve. Hun har skrevet nesten hele rapporten og er delvis knyttet til Veterinærinstituttet. Hun opplyser at PCU-en er nevneren i et regnestykket der antibiotikabruken fordeles på ulik matproduksjon og der virkestoffene fordeles på en beregnet vekt.
Dette regnestykket er for øvrig svært fordelaktig for Norge.
I 2011 ble det brukt 3,7 milligram antibiotika per PCU. Island er det landet som er nærmest Norge. Islendingene brukte i 2011 7,2 milligram antibiotika per PCU. Til sammenligning brukte Kypros 408 milligram per PCU, og ble dermed Europas «versting».
Kari Greve opplyser til iLaks at det ikke er laget en egen oversikt der antibiotikasalget i Europa er fordelt på land.
Seriøst
Brit Hjeltnes, fagdirektør for fisk- og skjellhelse, ved Veterinærinstituttet er en av flere som har reagert på oppslaget i Aftenposten Innsikt. Hun sier til iLaks at hun er forbauset over at et magasin som er seriøst og som baserer seg på fakta, ikke har sjekket opplysningene mot norske fagpersoner før artikkelen kom på trykk.
-Påstandene som fremsettes er drøye og «friske», påpeker hun. Gjeltnes var den som gjorde iLaks oppmerksom på at Aftenposten Innsikt-journalisten har trukket konklusjoner på feilaktig grunnlag.
Hjeltnes har arbeidet med fiskehelse siden 1979 og var med på å finne opp vaksinen mot Hitrasyken, som bidro til å redusere antibiotikabruken i norsk havbruksnæring. Hun er en av dem i Norge som har størst kunnskap om fiskesykdommer.
Les også: Mytene om norsk oppdrett lever videre
Staffan Dahllöf sier til iLaks at han kan ha trukket feilaktige konklusjoner, men han peker på at målet med artikkelen var å omtale tilstandene i dansk landbruk.
Etter at denne artikkelen ble publisert, har journalisten sendt epost til flere, deriblant iLaks, der han beklager.
-Jeg har nå lest og gjennomlest de bakomliggende rapporter og det er ingen vei utenom: Jeg har lest fel. Det er ikke noe belegg for påstanden om Norge som storforbruker av antibiotika til fisk, ikke i absolutte tall, hvilket jeg heller ikke har påstått, men eller ikke relativt sammenlignet med andre lande, hvilket jeg har skrevet i tidligere svar til noen av dere, og til redaksjonen. Jeg beklager overfor dere, Aftenpostens lesere og overfor redaktionen som har måtte bruge for mye tid på dette her. Journalister skal ikke ha feil, skriver frilansjournalisten.
