Med nye konsesjoner for havbruk til havs på trappene advarer Farmocean Subsea om at det må stilles strengere krav til anleggene. – Konseptene må tåle hundreårsstormer, sier selskapet.
Trondheimsfirmaet Farmocean Subsea vil kombinere offshoreteknologi fra olje og gass med nedsenkbare merder for havbruk til havs. I sitt høringssvar til regjeringens forslag ber selskapet regjeringen om å stille mer konkrete krav til selve konseptene for offshoreoppdrett – på linje med petroleumsmodellen.
– Vi mener at hele offshoreoppdrettsnæringen burde følge petroleumsmodellen når man skal drive på slike eksponerte områder. Offshorenæringen har basert seg på bølge- og vindmålinger som er gjort over hele Nordsjøen, inkludert de utlyste områdene, sier Tore Søreide, spesialrådgiver i Farmocean Subsea.
– Ikke noe å diskutere
Han understreker at oppdrettsnæringen må bygge på samme grunnlag.
– Det finnes allerede en standard for offshoredrift som kan benyttes. Oppdrettsnæringen må også følge denne modellen. Det er ingen grunn til å begynne å fikle med tallene. Det er ikke noe å diskutere, slår Søreide fast.
Som eksempel viser han til standarden NORSOK N-003:2017, et regelverk utviklet for petroleumsnæringen som definerer hvordan konstruksjoner skal dimensjoneres for å tåle ekstreme miljølaster fra bølger, vind og strøm.
Les også: ScaleAQ-duo går sammen med petroleumsingeniør: Satser på havbruk til havs
Må tåle hundreårsstorm
Han mener høringsutkastet ikke var tydelig nok om hvordan bølgelaster skulle innarbeides i kravene.
– Det var uklart formulert hvordan bølgelaster skulle innarbeides i kravene. Blant annet sto det at man skulle basere seg på målte verdier fra offshorekonstruksjoner i nærheten av disse havområdene. Men man kan ikke basere seg på historiske data – man må tenke fremover.
For Søreide er det avgjørende at anleggene dimensjoneres for ekstreme hendelser:
– Konstruksjonene må designes for å kunne tåle en hundreårsstorm som kan ha en bølgehøyde på opptil 30 meter. Det kan skje når som helst. Vi hadde for eksempel en skikkelig vindkule i helgen, så en slik storm kan komme i morgen.
– Noten er det svake punktet
Han peker særlig på utfordringen med noten, som må kunne senkes ned i dypet for å unngå de største bølgelastene.
– Man skal potensielt ha fisk i anlegget under en slik storm, så hele konstruksjonen må kunne tåle slikt vær. Det er noten som er hovedproblemet. Bølgelasten vil avta nedover i dypet, så man må kunne senke den ned til kanskje 60 meters dyp.
Farmocean Subsea har allerede testet sitt konsept i SINTEFs havlaboratorium i Trondheim, og Søreide forteller at Fiskeridirektoratet har vist forståelse for behovet for strengere designkrav.
– Jeg snakket med noen i Fiskeridirektoratet om dette da vi testet konseptet vårt i SINTEFs havlaboratorium i Trondheim. De var enige i at man burde ta inn designkriteriene som benyttes i petroleumsindustrien når det kommer til bølger, strøm og vind. Jeg håper at dette kommer på plass.
