Ecomerden-gründer Jan Erik Kyrkjebø ser fare for havari for lukkede oppdrettsanlegg.
– Jeg har registrert den senere tid aktører som lanserer bruk av eldre eksisterende flytekrager som ombygges til lukkete merder, senest i media «Monsterlaks produsert i lukket merd».
Det sier Jan Erik Kyrkjebø til iLaks.
Bergenseren er utdannet sivilingeniør innen strømningsteknikk og marine konstruksjoner, og har vært med og bygget hele 220 fôrflåter.
Stor risiko
– Det er forbundet med stor risiko for oppdretterne å kaste seg på denne løsningen uten å vite om konsekvensene det innebærer. Dette gjelder selv om flytekragen og noten er sertifisert. I tilfeller der dukposen blir å betrakte som ekstrautstyr er det grunnlag for å være på vakt, sier Kyrkjebø.
– Dukposens vekt må være inklusive forskjellen i tetthet i vannsøylen. Flytekragen må da «bære» denne ekstra vekten. Tungt vann blir da fylt opp og tynger ned flytekragen selv om dukposen har overløp, påpeker han.
Kyrkjebø drar så følgende eksempel: – På en lokalitet med brakkvannvann kan tetthetsforskjellen på en meter ned til 30 meter variere opp 15 kg/m3. Vekten av dukposen blir da tilsvarende øket og flytekragen må ha oppdrift til dette.
Variasjoner
– Salinitet på en lokalitet kan variere og en dag kan være forskjellige fra forrige. I tillegg vil rotasjonsstrømmen for å trimme fisken i merden tynge flytekragen ned. Disse naturlige konsekvensene må man være klar over, og samtidig være obs på at variasjonene kan variere over året og fra år til år, forklarer han.
Han viser til dokumentasjon på beregningene og loggdata fra en tenkt lokalitet i Hardangerfjorden. Beregninger viser at de fleste flytekrager ombygde til lukkede merder vil synke. 
– Ved blind utnyttelse av dette kan det ødelegge for videre utvikling av lukkede anlegg og for rammevilkår for nye tillatelser for økt antall individutsettelse i lukkete merder, advarer Kyrkjebø.
Logging
– Det er dokumentert fra Havforskningsinstituttet gjennom årelange logginger at brakkvann kan komme og forsvinne på flere norske lokaliteter.
Kyrkjebø har interesser i utviklingen av lukket merdteknologi i kraft av sitt gründerselskap Ecomerden.
Kollaps
– Ecomerden er dimensjonert for å ta variasjonene i tetthetsforskjeller i vannsøylen og er sikret mot kollaps av dukpose. Vår erfaring fra driften av Ecomerden på lokaliteten på Sulefisk viser at dukposen har variert med 12 tonn. Som underbygging av argumentasjon med oppdrift i flytekragen, kan vi referere til rapport om design av lukkete merder ved K. Tvinnereim. I tillegg finnes det loggdata på de fleste lokaliteter i Norge, sier han videre.
– Dersom det i en lukket merd forekommer at dukposen blir for «tung», vil utstrømningen av vann fra merden øke. Dette kan medføre at dukposen kollapser. Det er derfor viktig alltid å ha et overtrykk inne i merden i forhold til utenfor. En strupeventil i bunn eller et avløpsmagasin for å sikre mot kollaps bør være standard, mener Kyrkjebø.
