Administrerende direktør i Stofnfiskur: – Dette er våre styrker som avlsselskap

Nyheter
807

Jonas Jonasson, administrerende direktør i avlselskapet Stofnfiskur, mener det er tre ting som gjør at selskapet lykkes i sitt avlsarbeid.

FOTO: Sharon Olsen

Rundt 30 kilometer fra Reykjavik finner man den lille byen Vogar. Her driver Benchmark-eide Stofnfiskur et stamfiskanlegg og et inkubasjonssenter.

På en smal vei passerer man både en liten bensinstasjon og hester på utmarksbeite, før det nesten ut av ingenting dukker opp et inngjerdet anlegg.

Personen som ønsker iLaks velkommen er administrerende direktør Jonas Jonasson. Han har ledet det islandske avlselskapet siden 2006. Det tar ikke lang tid før biologen med doktorgrad i genetikk kommer inn på et av områdene som opptar han mest: Biosikkerhet.

– Se der borte, sier han og peker i retning av en pumpe.

– Der hentes sjø- og ferskvann fra 200 meters dyp som ikke er i kontakt med villfisk. Det sikrer god biosikkerhet.

Jonas Jonasson. FOTO: Sharon Olsen

Han lister opp tre ting som han mener er selskapets styrker.

– Det er god biosikkerhet, gjentar han og fortsetter:

– Vi bruker norske stammer, og i tillegg har vi årstidsuavhengig produksjon.

– Er du dum?
De norske stammene er avlet på siden 1991. Individer fra flere stammer som tidligere var hentet fra Norge til Island ble plukket ut som avlskjerne. Og nettopp norske kunder, ifølge Jonasson, setter pris rognproduksjon hele året.

– Det er kjempeetterspørsel etter dette i Norge, fordi det bygges så mange RAS-anlegg. Da er det kanskje inkubering fire ganger i året. Derfor er det viktig å få rogn på andre tider av året.

FOTO: Sharon Olsen

Det står i sterk kontrast til hvordan situasjonen var for ti år siden.

– Jeg ringte en oppdretter og spurte om han ville ha rogn i juli. Han sa til meg: «Er du dum? Jeg har jo ferie da». Ingen tenker sånn i dag, sier Jonasson.

110-120 millioner rogn i året
Rognen plasseres til modning i inkubasjonssenteret. Her henger plastsylindre i metallstativer på rekke og rad. Modningen tar 7-10 uker, før den legges i en sorteringsmaskin for å finne best mulig rogn. Totalt er det fire slike maskiner i rommet.

FOTO: Sharon Olsen

– Maskinene har et videokamera, som måler størrelsen på øyet, og plukker ut det som er dødt og det som er levende, sier Jonasson.

Når de levende rognene er skilt ut, pakkes de og sendes ut i verden. Totalt sendes det ut 110-120 millioner rogn i året. Det er nok til å produsere 300.000 tonn laks.

Crossbreed
Etter en svipptur for å se på stamfisk, tar Jonasson oss med til det såkalte Crossbreed-huset, som en avslutning på besøket. Huser rommer rogn produsert fra islandske Stofnfiskur-hunn befruktet med melke fra norske Salmobreed-hanner.

I stamfiskanlegget er det 20 kar med rundt 1.000 fisk i hvert kar. FOTO: Sharon Olsen

Ifølge Jonasson er det mye strengere på dette huset enn på inkubasjonssenteret. Blant annet kan de ansatte starte arbeidsdagen på inkubasjonssenteret og avslutte på Crossbreed-huset, men ikke omvendt.

– Vi får se om vi slipper inn, sier Jonasson til iLaks.

– Er det noen hemmeligheter der?

– Nei nei, det er bare på grunn av biosikkerhet, svarer Jonasson.

Svaret burde vi sett komme. Og forøvrig: iLaks fikk slippe inn.