Det er ingen sammenheng mellom det som Ekspertgruppen i Trafikklyssystemet slår fast om VPS modellert områdekorrigert dødelighet og tilbakevandring av laks og sjøørret til elvene i Vestland.
I Uskedalselva, Kvinnherad kommune, Hardangerfjorden, var den områdekorrigerte dødeligheten på 64,7% i 2023. Herunder at Ekspertgruppen i Trafikklyssystemet mente at lus fra havbruk tok livet av nesten 65% av all laksesmolt som svømte ut av denne elven våren 2023. I 2024 var tilbakevandringen av ensjøvinter laks på 102 stk. (laks som har vært på beite i havet i ca. ett år). I 2024 ble den områdekorrigerte dødeligheten på utvandrende smolt modellert til 74% i Uskedalselva. Året etter, 2025, kom det 199 ensjøvinter laks tilbake til Uskedalselva. Altså ga en høyere modellert dødelighet som følge av lakselus, en høyere tilbakevandring. Forskjellen er nesten 100%!
Uskedalselva ligger et godt stykke mot utløpet av Hardangerfjorden, og går vi inn til elvene Kinso (Ullensvang) og Eio (Eidfjord) som ligger i den mer «indre» delen av Hardangerfjorden, så får vi følgende resultat for den laksen som har vært ett år i havet før den vender tilbake:
Even Søfteland. Foto: Trine ForslandKinso 2023/73,6% lusepåvirkning/12 laks tilbake i 2024
2024/80,6% lusepåvirkning/117 laks tilbake i 2025
Eio 2023/74,6% lusepåvirkning/24 laks tilbake i 2024
2024/81,0% lusepåvirkning/250 laks tilbake i 2025
Det er rett og slett ingen sammenheng mellom modellert, områdekorrigert dødelighet (korrigert og justert på bakgrunn av innrapporterte lusetall til modeller og lakselus observert på utvandrende vill laksesmolt) og tilbakevandring av ensjøvinter laks til elvene i Hardangerfjorden. Det er heller ingen sammenheng om vi ser dette i et langsiktig perspektiv, og heller ikke om vi inkluderte alle elvene i Hardangerfjorden. Det er rett og slett ingen mønstre.
Overnevnte funn er ikke unike for laksen i Hardangerfjorden! I Sogn og Fjordane ser vi samme mangel på et mønster. Samlet burde dette virkelig bekymret omgivelsene. Hvor ligger X-faktoren?
Går vi inn og kikker nærmere på tilbakevandringen av sjøørret til elvene i Hardangerfjorden, er veksten formidabel. Det samme ser vi i Sogn og Fjordane. Elver som Etne, Uskedal, Ænes, Granvin, Guddal, Gaula og Nausta hadde rekordoppgang i 2025. Stikk i strid med de modellerte og områdekorrigerte tallene for lusepåvirkning fra havbruksnæringa.
Da den internasjonale evalueringskomiteen av Trafikklyssystemet avga sin rapport høsten 2021, kommenterte de blant annet: «Villaksbestander i områder som konsekvent er klassifisert som røde, bør vise noen tegn på nedgang, mens de områder som konsekvent er grønne, bør forbli relativt stabile».
Slik er ikke situasjonen. Faktisk er det bedre oppgang av laks og sjøørret i det «røde» området Vestland fylke enn i det «grønne» området Sørlandet ifølge innrapporterte fangster til SSB og tall fra gytefisktellingene i regi av Miljødirektoratet.
Det er viktig å samle feltdata over tid, og det er viktig å sette sammen ulike type data for å styrke kunnskapsbildet om både villaks og sjøørret. Forskjellene som fremkommer over, er bekymringsfulle, og kan tyde på at gapet mellom feltobservasjoner og modellering er for stort. Dette igjen tilkjennegir at dagens Trafikklyssystem ikke godt nok gjenspeiler utviklingstrekkene i naturen. Det bør bekymre oss alle.
1 https://www.hi.no/hi/nettrapporter/rapport-fra-havforskningen-2023-57#sec-3-10
2 https://bestand.nina.no/#/045.2Z og https://www.ssb.no/statbank/table/08991/
3 https://trafikklyssystemet.no/Portals/3/Publikasjoner/2024/Vedlegg%20III%20Modellrapport%20HI%202024.pdf?ver=_ZzvwQ3I6RgUa5DgVtA6_w%3d%3d
4 https://www.forskningsradet.no/siteassets/publikasjoner/2024/en-evaluering-av-det-vitenskapelige-grunnlaget-for-trafikklyssystemet-for-norsk-lakse–og-
orretoppdrett.pdf (s. 28)
