Fra 2013 har elveforvalterne og oppdrettsselskapene samarbeidet om å overvåke Alta- og Repparfjordelva. I løpet av de fem årene har det vært en positiv utvikling når det gjelder innslag av oppdrettsfisk i disse to viktige lakseelvene. Resultatene fra årets sportsfiskesesong viser at det er et lavt nivå av rømt oppdrettslaks.
Skjellprøveprosjektet er et samarbeid mellom NINA, ALI (Alta Laksefiskeri Interessentskap), Vest-Finnmark Jeger- og Fiskeforening, Cermaq, Grieg Seafood og Norway Royal Salmon.
Resultatene fra de innsamlede skjellprøvene forteller om historikken til laksen og deriblant hvor stor andel av de innsendte prøvene som er oppdrettslaks. Resultatene sier ikke noe om situasjonen i elva som helhet.
Skjellprøvene fra sportsfisket viser få oppdrettslaks
I 2018 viser resultatene fra sportsfiskeprosjektet at andelen oppdrettslaks i Repparfjordelva og Altaelva er henholdsvis 1,1 prosent og null prosent. I 2016 var gjennomsnittlig andel oppdrettslaks i sportsfisket i norske elver 4,1 prosent.
For høstfiske var andelen i Altaelva tre prosent. Tallene for høstfiske i Repparfjordelva er ikke ferdig analysert.
I løpet av sportsfisket i Repparfjordelva i 2018 ble det sendt inn 822 skjellprøver. Samme tall for Altafjordelva var 383.
Årringer i skjellene avslører fisken
Laksefiskere tar skjellprøver av fisken de fanger. Skjellene analyseres av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i Trondheim. Der kan forskerne lett fastslå om skjellene stammer fra villaks eller oppdrettslaks basert på årringene i skjellet.
For at overvåkingen skal fungere er det avgjørende at fiskerne slutter godt opp om ordningen. Bonusen hver fisker får er at for hver skjellprøve mottar fiskeren en SMS med tilbakemelding om det er villaks eller rømt oppdrettslaks. I tillegg får de informasjon om fiskens alder, kjønn, hvor lenge den har levd i elva, hvor lenge den har levd i sjøen og eventuelt om den har gytt tidligere.