Sands-advokat Halfdan Mellbye med bokslipp rett før jul.
Han har akkurat fått den i hende. Førsteutgaven av den nye boken fikk Melllbye levert på sitt kontor ved Torgalmenningen i Bergen like over helgen.
«Rettslig regulering av norsk akvakultur» gir først og fremst en gjennomgang av myndighetenes regulering av lakse- og ørretoppdrettsnæringen. Den er skrevet for studenter og saksbehandlere i det offentlige og i det private næringsliv.
Oversikt
– Boken gir en helhetlig oversikt over hele reguleringen. En slik oversikt er det vanskelig å skaffe seg i dag, og reguleringsmyndighet er plassert i en rekke organer som først og fremst kjenner sitt eget myndighetsområde. Jeg tror derfor at boken vil bidra til en bedre samordnet forvaltning, forteller Melbye til iLaks.
– Ut fra min erfaring i praksis er det i dag et betydelig problem at ulike myndigheter ”tråkker i hverandres bed” og derved skaper en uklar og uforutsigbar regulering. Et hovedformål med boken er å bidra til at reguleringen av akvakulturnæringen skal fremstå som mer oversiktlig og forutsigbar for næringen.
Fremstillingen i boken viser også at reguleringen på enkelte områder er svært komplisert.
– Jeg håper boken vil vise at reguleringen dels er uhensiktsmessig og direkte uheldig ut fra reguleringens formål. For eksempel gjelder dette reguleringen av bruken av sjøarealene. Fremstillingen viser at dagens regelverk ikke gir noe godt grunnlag for forvaltningen av sjøarealene som felles samfunnsressurs. Som helhet fungerer reguleringen først og fremst som et omfattende rettslig system for å avslå bruk av lokaliteter til oppdrett. Det er ikke et godt system for å sikre at de beste sjølokalitetene – ut fra alle relevante hensyn – blir benyttet til akvakulturvirksomhet, påpeker han.
Utfordringer
Boken peker også på flere grunnleggende utfordringer ved utformingen av et godt fungerende regelverk.
– En av de store utfordringene ligger i reguleringen av akvakultur ut fra miljøhensyn. Boken peker på at en vellykket miljøregulering forutsetter at myndighetene følger den faktiske utviklingen i miljøet nøye og justerer reguleringene dersom ny kunnskap om miljøspørsmål tilsier det. Miljøregulering krever en riktig balanse mellom hensynet til det faktiske kunnskapsgrunnlaget og bruk av føre-var-prinsippet slik naturmangfoldlovens generelle miljøforvaltningsregler legger opp til. Dette forutsetter at miljøreguleringene er fleksible og raskt kan endres når ny kunnskap tilsier endringer. Evnen til å foreta slike endringer er en av de store utfordringene i dagens reguleringssystem, sier Mellbye.
Boken utgis av Universitetsforlaget.
