Havbruksnæringen sin lisens fra samfunnet til å opprettholde og øke lakseproduksjonen er i dag avhengig av hvordan den evner å holde populasjonen av lakselus nede. I dag er lakselus det største hinderet for videre vekst i flere regioner, og lakselusa er opphavet til at vekst i lakseoppdrett blir regulert av «trafikklyssystemet». For å vokse må næringen innovere i bedre planlegging av produksjon på lokalitetene, og mer effektive preventive tiltak i den løpende driften.
Tidligere generasjoner av innovasjoner var preget av behandlingsteknologier mot fastsittende lakselus, mens neste generasjon innovasjoner må fokusere på preventive teknologier og tiltak. Litt spissformulert må målet i framtiden ikke bare være å drepe flest mulig lakselus som har festet seg på oppdrettsfisken, men å hindre at lakselus formerer seg og fester seg på fisken.
Reaktive tiltak
Ulike teknologier har blitt brukt for å ta knekken på lusa siden næringens barndom. Alt fra løk i poser til laserteknologi har vært testet ut. Havbruksnæringen og dens leverandører har demonstrert en enestående evne og vilje til å innovere. Inntil for noen år tilbake var kjemikaliebehandling det mest effektive. I dag er noen rekefiskere bekymret for at disse kjemikaliene kan ha bidratt til fall i rekefangster og reduksjon i deres inntekter. Kjemikaliebruken har falt med 80% siden toppen i 2015, delvis på grunn av resistens hos lusa mot de mest brukte midlene. De siste tre årene har alternative biologiske eller mekaniske løsninger i økende grad blitt tatt i brukt.
Selv om rensefisk har blitt brukt siden slutten på 80-tallet, har bruken eksplodert de siste årene. I 2017 ble det brukt over 50 millioner rensefisk. Rensefisk er en veldig effektiv lusespiser, men det er bekymring for høy dødelighet og redusert fiskevelferd til både leppefisk og rognkjeks. I tillegg til biologisk avlusning med rensefisk brukes mekaniske metoder som spyling med høyt vanntrykk eller behandling med oppvarmet vann. Disse metodene har vist seg å være effektive behandlingsmetoder. Imidlertid kan dødeligheten til laksen øke ved bruk av mekanisk behandling. Innovative behandlinger har bidratt til å senke konsentrasjonen av lus i mange kystområder, men de har også økt produksjonskostnadene til oppdretterne.
Konklusjonen en kan trekke fra historien er at nye behandlingsmetoder så langt har gitt resultater, men de har ikke løst problemet med lusepåslag. Ingen metoder er 100% effektive, slik at det vil alltid være lus som overlever behandlingen. En er derfor bekymret for utviklingen av en fremtidig ‘superlus’ som er resistent mot det meste av behandlingsmetoder.
Preventive strategier nødvendig
Mer effektive preventive strategier er nødvendig, og de vil kreve nye, brukervennlige verktøy. Et viktig verktøy er simuleringsmodeller for smittespredning i produksjonsområder som gir en bedre prediksjon av hvordan populasjonen av lakselus blir påvirket av hydrodynamiske forhold, lakselusas biologi og geografiske produksjonsmønstre i lakseoppdrett. Simuleringsmodellene må ha høy oppløsning i flere dimensjoner – de må gi presise prediksjoner av lusepopulasjonen ned på lokalitetsnivå og fra dag til dag. Lakselusvarsling handler om å kunne forutsi lakselus påslag mange dager og helst uker i forveien. Effektiv bruk av gode lusevarslingsmodeller vil senke kostnadene i lakseoppdrett, gi bedre fiskevelferd i merdene og redusere effektene på vill laksefisk. Vår påstand er at en ny generasjon «lusevarslingsmodeller» vil bidra til bedre forståelse av prosessene i kystsonen og bedre planlegging. Dermed bidrar de også til å gi næringen lisensen til å vokse og redusere kostnaden per kg laks betydelig.
Det finnes i dag flere forebyggende tiltak mot lakselus, og flere kan forventes i framtiden. En kan bruke luseskjørt (”presenning” rundt merden) for fysisk å hindre at lakselus driver inn i anleggene og fester seg til laksen. I tillegg kan en bruke strategisk fôring for å presse fisken ned i dypere vannlag, da lakselusa stort sett befinner seg i de øvre vannlagene. En generell ulempe med forebyggende metoder er at de ikke kan være permanente tiltak, men anvendes i avgrensede eller kortere perioder. Dette har også en betydelig kostnad. Effektiv ”timing” av preventive tiltak er derfor viktig.
Lusevarsel
Det er her lusevarsel har sin store fordel. Et lusevarsel kan fortelle oppdretterne når et luseangrep kommer, og ikke minst kan en få varsel om omfang og fra hvilken retning lusa kommer. Dette gjør at oppdretteren kan iverksette forebyggende tiltak før lusa treffer anlegget. Med fokuserte og konsentrerte mottiltak kan et potensielt luseangrep unngås. Med noen dagers forsprang kan oppdretteren fôre fisken i dypere vannlag eller slippe ned luseskjørt rundt merden for maksimal beskyttelse.
Så finnes slike lusevarslingssystemer? Svaret er ja. Vi har selv fått innsikt i et avansert verktøy fra danske DHI og Proactima i Stavanger som predikerer lusevandringer. Verktøyet til DHI/Proactima har høy oppløsning i tid og rom, og kombinerer en hydrodynamisk modell med en lusespredningsmodell. Den viser lusetettheten (av såkalte kopepoditter) ned på lokalitetsnivå fra dag til dag, og hvordan denne vil utvikle seg de neste dagene og ukene. I år har modellen med finansiering fra FHF (prosjekt 901414) vært testet i Rogaland sammen med alle oppdrettsaktørene med lovende resultater. Det har vært høy korrelasjon mellom predikerte eksponeringsnivå og faktisk konsentrasjonen av voksne hunnlus noen uker senere, med i snitt 75% av variasjonen predikert av DHI/Proactima modellen.
Luseangrep visualiseres effektivt for oppdretteren på ulike måter i DHI/Proactima-applikasjonen. Fem dager i forveien kan oppdretteren se om et luseangrep (kopepoditter) er på vei og iverksette forebyggende tiltak. Dette kan gi oppdretteren mulighet til å sette i gang tiltak som ikke innebærer bruk av kjemikalier, medikamenter eller mekanisk behandling av laksen. Sulting av laksen som gjøres før en konvensjonell behandling kan planlegges bedre. Om ikke kjemiske og mekaniske behandlinger mot lakselus kan elimineres i framtiden gjennom effektiv bruk av lusevarslingsmodeller, så kan omfanget i alle fall reduseres. Vår forskningsgruppe på UiS jobber i dag sammen med Proactima med å undersøke de økonomiske fordelene av å kunne forutsi lakselusangrep.
Mer enn lusevarsling
Nytten av systemer som hydrodynamiske modeller er ikke begrenset kun til lakselusvarsling. Modellene gir også informasjon om vann strømmer mot og gjennom oppdrettsanleggene. En får informasjon om både retning og styrke. Dette er viktig kunnskap når oppdretterne skal planlegge driftsoperasjoner. Operasjonene er ofte svært kostbare og kan kreve sulting av fisk og leie av dyr brønnbåt, ekstra personell osv. Hvis disse planlagte arbeidene må utsettes på grunn av for sterk strøm, eller feil retning på strømmen, kan dette i verste fall føre til en utsettelse, med de negative økonomiske konsekvensene det vil innebære. Videre vil en oppdretter kunne få bedre oversikt og kontroll over fôring og utslipp fra anlegget til det ytre miljø. Fôr er en stor utgift og tapt fôr er tapt vekst.
I fremtiden vil det kreves at oppdretteren må ha enda bedre kontroll over hvordan driften på et oppdrettsanlegg påvirker miljøet. En hydrodynamisk modell kan fortelle mye om spredningen av organiske og uorganiske forbindelser fra et oppdrettsanlegg til hele fjordsystemet. Et slikt system kan også benyttes til områdeplanlegging, brakkleggingssoner og optimal plassering av anlegg.
Næringen må investere
Når historien skal skrives om ti år vil forhåpentligvis havbruksnæringen få anerkjennelse for en imponerende innovasjonsevne i behandling av lakselus. Den historien bør også handle om at havbruksnæringen i de nærmeste årene klarte å innovere i teknologier som reduserer produksjon av lakselus og dermed reduserer lusepåslag på laksen. Men da må næringen ta neste steg når det gjelder å kollektivt investere i nye teknologier for lusevarsling og bruk av disse.
