– Kanskje det ikke er riktig å tenke at man skal være snillest mulig med fiskeeggene, sier administrerende direktør i AquaGen, Nina Santi.
Artikkelen er oppdatert 16. oktober.
Det er Teknisk Ukeblad som forteller om metoden, som går ut på «sjokke» rognen under befruktning for å skille ubefruktede egg fra befruktede egg. Når «rognene» sjokkes, slippes de ned på en vannflate fra lav høyde, og de ubefruktede eggene koagulerer og blir hvite.
Ifølge administerende direktør i AquaGen, Nina Santi, ville de finne ut om rognene tok skade prosessen, men forskningen har så langt vist at de har godt av det. Målet er å få en mer robust laks som tåler blant annet avlusing bedre enn dagens laks.
– Mye tyder på at det man blir utsatt for tidlig i livet, har betydning for det man tåler senere i livet. Det er fortsatt tidlig å si, men kanskje det ikke er riktig å tenke at man skal være snillest mulig med fiskeeggene, ved alltid å behandle dem mest mulig forsiktig, sier administrerende direktør i AquaGen, Nina Santi.
Videre påpeker Santi at AquaGen jobber på flere fronter for å redusere luseproblemet, blant annet ved å avle fram luseresistens i laks og en mer lusespisende rognkjeks.
– Sjokking er ikke først og fremst en metode for at laksen skal tåle lusebehandling, men kan bidra til mer robust laks, sier hun.
Veterinær og leder for lakselusforskning ved Veterinærinstituttet, Kari Olli Helgesen, mener det er viktigere med forebygging av lakselus enn å avle fram en mer robust laks.
– Det bør i hvert fall ikke være den eneste strategien. Hovedstrategien bør være å håndtere lakselusa uten å håndtere fisken, for eksempel ved å bruke skjørt rundt merdene, eventuelt å avle fram en mer resistent laks. Uansett hvor skånsom avlusingsmetodene er, vil det være et problem for fisken å bli pumpet inn og ut av merden. Når man endrer laksens genuttrykk for at den skal få en type egenskap, må man passe på at man ikke samtidig får uønskede egenskaper, som for eksempel en laks som er mer utsatt for smitte, advarer Helgesen.