Det er lett å la seg provosere av siste måneds leserinnlegg her på iLaks, fra de tidligere professorene Erik Slinde og Harald Kryvi, om laksefiske, lakseforvaltning og effekter av rømt oppdrettslaks i naturen. Antakelig er også hensikten å provosere.
Derfor ønsker jeg denne gang å prøve å forstå hva de sier og ikke minst hvorfor. Sitt siste innlegg oppsummerer de selv slik:
- Elvelaks og oppdrettslaks er genetisk sett samme art.
- Fangst av gytefisk bør unngås.
- Utfisking av rømt oppdrettslaks forsinker reetablering av laks i elv og gir mer innavl.
Punkt nummer én er uomtvistelig rett. Oppdrettslaks er atlantisk laks, Salmo salar, god som noen. Men alle bestander, familier og individer av laks er ikke genetisk like. Genetisk variasjon innenfor en art er selve grunnlaget for, og resultatet av, naturlig evolusjon. I tillegg er genetisk variasjon også grunnlaget for den menneskeskapte evolusjonen som kalles målrettet avl. Her er nok min forståelse på linje med Slinde og Kryvis. Men når de mener å ha faglig belegg til å hevde at husdyr utviklet gjennom målrettet avl, beriker naturen dersom de slippes ut/rømmer og gis anledning til å formere seg, stopper min forståelse. Det finnes imidlertid utallige eksempler på vitenskapsfolk med samme mening som Slinde og Kryvi. Dessverre må man oppsiktsvekkende mange år tilbake i naturvitenskapens historie for å finne dem. Forestillingen om at vi mennesker kan gjøre ville dyr bedre egnet til et naturlig liv gjennom avl er ikke bare utdatert, men håpløst utdatert. Forskere som i dag jobber med biologiske effekter av rømt oppdrettslaks, for eksempel Kevin Glover ved Havforskningsinstituttet, har nylig publisert forskning som viser at avkom av rømt oppdrettslaks har dårligere fitness i naturen. Dette er slett ikke overraskende. Det som overrasker er at Slinde og Kryvi, som garantert har fått med seg dette, allikevel hevder at rømt oppdrettslaks er en berikelse.
Les også: – Laksefiskerne ser at muligheten for elvefiske trues ytterligere – med all mulig grunn
Punkt nummer to har dessverre ikke Slinde og Kryvi gitt noen argumenter for. Altså hvorfor man ikke bør fange gytefisk? Kanskje mener de at en gytelaks har bevist sin suverene overlevelsesevne gjennom å være kanskje det eneste overlevende individet av 10.000 gytte rognkorn, og at det derfor etisk galt å fiske den før den får sjansen til å føre sine gener videre. Det høres tilforlatelig. Men Norges historisk sett viktigste fiskeri – skreifisket – er jo basert på akkurat samme prinsipp som laksefisket – beskatning av fisken når den samles før gyting. Forskjellen er at torsken fiskes i selve gytetiden, mens laksen fiskes 3-6 måneder før gytetiden. En gytemoden torsk er dessuten kanskje enda mer spesiell enn en gytemoden laks. Den er tross alt kanskje eneste overlevende av flere millioner gytte rognkorn. Med mindre Slinde og Kryvi også misliker lofotfisket så er det kanskje ikke fisketidspunktet som ankepunktet deres. Kanskje er det fiskens matverdi? En brun gytelaks er jo ikke velegnet til mat. Men nettopp derfor avsluttes laksefisket i august, mens det ennå går ny blank fisk på elva. Så kan man dessverre i juni også få en liten laksesmolt eller utgytt vinterstøing på kroken. Derfor har det eksistert både uskrevne og skrevne regler om gjenutsetting av både smolt og vinterstøinger så lenge det har vært fisket laks i Norge. Mot slutten av laksesesongen kan man også få brun laks på kroken. Derfor har det etter hvert dukket opp både skrevne og uskrevne regler om gjenutsetting av også slik fisk, som tidligere ble avlivet. Dette skulle man tro Slinde og Kryvi ville bejuble, men ”catch & release” er faktisk enda verre enn ”catch & kill” skriver de to. Hvis det er galt å beskatte gytefisk og galt å sette gytefisk levende ut igjen, gjenstår kun én tolkningsmulighet av Slinde og Kryvis utspill. De er rett og slett motstandere av sportsfiske med stang snøre og krok. Sannsynligvis fordi det er unødvendig lek med liv – enten fisken spises eller gjenutsettes. Og dette synet har jeg faktisk full forståelse for. Men hvis de egentlig ønsker å debattere det etiske og moralske ved å fange fisk på krok i en tid der ingen kan argumentere for at dette er nødvendig matauk, så er det forstyrrende å pakke dette inn i en debatt om villaksforvaltning og oppdrettsindustriens miljøpåvirkninger. En generell debatt om sportsfiske etter laks, så vel som etter ørret, makrell, sei, abbor eller gjedde vil jeg av samme grunn ikke starte på her. Men debatten kan godt tas.
Punkt 3 inneholder et viktig poeng. Reetablering nevner de. Men laksen skal stort sett ikke reetableres. Faktisk er det nok vill laks i de aller fleste elver til å sikre bestandenes overlevelse basert på selvreproduksjon. Det er fordi man i norsk villaksforvaltning for 10 år siden, etablerte begrepet gytebestandsmål. Gjennom dette behandles laksen som en hvilken som helst annen fiskeressurs – man skal beskatte et evt. overskudd, ikke grunnkapitalen. Og grunnkapitalen er stort sett til stede. Problemet er rentene, eller det som i villaksforvaltningen kalles høstbart overskudd. Dette er sterkt redusert i mange elver. Og nettopp derfor er høstingen redusert tilsvarende, for å sikre at gytebestandsmålet nås. Men det Slinde og Kryvi har misforstått, er at redusert beskatning gjennom brekking av fluestenger, ikke automatisk gir et økt høstbart overskudd i neste runde. Det kan så absolutt føre til at flere laks får gytt, men dersom 50 gytelaks er tilstrekkelig til at en elv produserer sitt maksimale smoltantall, så blir det ikke mer smolt av at 75 laks gyter. Nøkkelen til et større høstbart overskudd i en fullrekruttert elv er overlevelsen under selve smoltutvandringen, samt sjøoverlevelsen. Og det er her skoen trykker i våre dager. Dødeligheten i sjøfasen er svært høy. Dette er det i følge forskerne mange årsaker til. En kort artikkel om dette ble publisert på Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings sider i dag – «Laksefiske truer ikke villaksen».
Hvordan man snur og vender på det er det faktisk vanskelig å forstå hva Slinde og Kryvi vil oppnå. Det er også vanskelig å forstå at de gjennom en ny meningsytring velger å vise at de ikke har tatt til seg et eneste av de saklige motargumentene deres første innlegg ble møtt med.
