Faktagrunnlag og dødelighetsberegninger i fokus etter fremleggelsen av risikorapport.
I forrige uke la Havforskningsinstituttet (HI) frem sin årlige risikorapport. Her presenteres Rikets tilstand over elendigheten som norsk oppdrettsnæring står bak. Og mainstream media hiver seg, som vanlig, glupsk over rapportens innhold.
Også i år dras konklusjonene vel langt.
Lakselusa drap nesten all villakssmolten, konkluderte NRK Sogn og Fjordane, og fulgte opp med: «Lakselusa har tatt knekken på nær 80 prosent av villakssmolten frå fleire av dei viktigaste elvane på Vestlandet, syner tal frå Havforskingsinstituttet».
Sysla ville ikke være dårligere: «I noen av elvene har laksen nesten ingen sjanse til å unngå lusedøden».
90 prosent?
Aftenpostens matskribent og kommentator Joachim Lund følger opp, og blander inn svinn fra avlusing i tallmaterialet: «I fjor døde mer enn 80 prosent av villakssmolten (småfisk) i elvene i Sogn og Hardanger, ifølge Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering for norsk fiskeoppdrett, som ble lagt frem onsdag. Årsaken er – ikke uventet – lakselus. I oppdrettsanleggene er lakselusa blitt resistent mot de fleste legemidlene, og må fjernes med spyling, børsting og varmt vann. Resultatet er et mareritt for alle som jobber med markedsføring av «Norwegian salmon»: Fisken dør i hopetall.»
Lund fortsetter resonnementet: «Men Sandberg har bestemt seg for ikke å redusere produksjonen i verstingområdene likevel. Han vil heller vente og se. Hva venter han på? 90 prosent dødelighet blant villakssmolten i elvene? 100 prosent?»
Kontrast
For dem av oss som har registrert klart synkende lakselusnivå og at 2017 var det tredje år på rad med svært romslige villaksfangster, også i et historisk perspektiv, er det vanskelig å følge med på argumentasjonen og svartmalingen.
En konklusjon om så høye tapstall fra lakselus alene bør fanges opp av det tross alt er en god del villaks som blir tatt av predatorer og fiskere. Og da nevner jeg ikke svinn forårsaket av kraftverk, sur nedbør, veiutbygging, sykdom og næringstilgang i havet. Ekstrem dødelighet, år etter år, ville ha eliminert villaksen for lenge siden.
Dødelighetstallene fra HI er et estimat, en antagelse, basert på en modell. Det er ikke et faktum. Beregningene av dødelighet har da også lenge vært omdiskutert i HI-miljøet.
«Disse vanvittige tallene er resultatet av at HI erstattet empiri med modell for mange år siden. Da spiller det selvfølgelig ingen rolle at ungdomsskoleelever med normale regneferdigheter skjønner at det ikke skal komme tilbake laks til disse vestlandselvene, dersom tallene er korrekte», skriver eks-oppdretter og biolog Jan Arve Gjøvik på sin Aquablogg.no.
«Dødeligheten som HI modellerer har aldri manifisert seg i så sviktende tilbakevandring av gytelaks som prosentsatsen skulle tilsi. Tvert om er de fleste av elvene i HIs tabell i god stand. Vi må spørre oss hva det er som får voksne mennesker til å publisere disse tabellene år etter år.»
Fakta
HIs faktagrunnlag, som er en særs viktig premissleverandør for oppdrettsnæringen, har vært omtvistet i en årrekke. De høyeste stemmene i debatten har vært nevnte Gjøvik og tidligere NSL-direktør Frode Reppe. Det siste året har motstanden stilnet, særlig etter at Reppe mistet jobben i NSL.
Når en ser hvor langt tapsestimatene dras i riksmediene, er det tydelig at behovet for et ekstra blikk og en second opinion på faktagrunnlaget fortsatt kan være fruktbart.
