Mengden lakselus var den laveste på flere år, men fortsatt er dødeligheten blant oppdrettslaksen høy. Dette går fram av Fiskehelserapporten 2017, utarbeidet av Veterinærinstituttet.
I dag presenterer Veterinærinstituttet Fiskehelserapporten 2017. Dette er en helhetlig status for norsk fiskehelse inkludert statistikk og overvåkningsresultater for alle de viktigste fiskesykdommene.
Laveste lusetall på mange år
Lusenivået samlet sett i 2017 lå lavere enn årene 2012-2016, som er den perioden der sammenliknbare data er tilgjengelig. Men nivået på våren er omtrent like høyt som før.
– Oppdrettsæringen har altså greid å holde noe bedre kontroll med lusenivåene, særlig utover høsten når det pleier å være høyest. Det er bra for oppdrettslaksen, næringen og villfisken med lave lusetall. Paradoksalt nok kan metodene som brukes til å holde lusetallene nede være skadelige for fisken, sier fagdirektør, fiskehelse ved Veterinærinstituttet, Brit Hjeltnes.
Tallene for svinn i oppdrettsnæringen er fortsatt høye, med totalt 53 millioner laks i 2017, det samme som i 2016. Det aller meste av dette skyldes fisk som dør. Det er ikke sikre tall som viser hvorfor så mye fisk dør. I spørreundersøkelsen besvart av fiskehelsepersonell i fiskehelsetjenester, Mattilsynet og oppdrettsselskaper, var lakselus ansett som det viktigste helseproblemet på matfiskanlegg med laks og ørret. Ikke-medikamentell avlusning med varmtvann og mekaniske metoder ble i undersøkelsen oppgitt å ha gitt høyere dødelighet enn medikamentell behandling.
Mer PD
Pankreassykdom (PD) er fremdeles den alvorligste virussykdommen hos laksefisk i sjøvannsoppdrett. Totalt ble det i 2017 påvist 176 nye tilfeller av pankreassykdom mot 138 året før. Dette kan skyldes økt lovpålagt screening som har resultert i tidligere viruspåvisning. Pankreassykdom har fått økt betydning i det nordlige utbredelsesområdet hvor antall påvisninger har steget. Det er to PD-epidemier i Norge; SAV 3 på Vestlandet og marin SAV 2 nord for Hustavika i Møre og Romsdal og Trøndelag.
Flere isolerte ILA-utbrudd
Omfanget av Infeksiøs lakseanemi (ILA) var omtrent på samme nivå som i året før. I 2015 og tidligere år, var ILA konsentrert til noen få kjerneområder. Fra 2016 og enda tydeligere i 2017 fordeler utbruddene seg over langt flere fylker. I 2017 ble ILA stadfestet på til sammen 14 lokaliteter (12 i 2016), hvorav ett i Rogaland, to i Hordaland, tre i Møre og Romsdal, ett i Nord Trøndelag, to i Nordland, ett i Troms og fire i Finnmark. Slektskapsanalyser gjennomført ved Veterinærinstituttet viste at ILA-virus fra utbruddene i 2017 i stor grad var preget av å være isolerte utbrudd, det vi si utbrudd uten kjent smittekilde.
Hjertesprekk eller kardiomyopatisyndrom (CMS)
Kardiomyopatisyndrom (CMS), også kalt hjertesprekk, ble i 2017 diagnostisert på 96 lokaliteter som er en liten økning fra fjoråret. Private laboratorier har rapportert 100 påvisninger. Sammenholdt med tilbakemeldingene fra spørreundersøkelsen til denne rapporten indikerer dette en økning i antall påvisninger.
Gjellesykdom
Amøbegjellesykdom – eller amoebic gill disease (AGD) – skyldes den parasittiske amøben Paramoeba perurans. Amøben ble også i år påvist gjennom hele året fra Agder til Nordland og utviklingen fulgte samme mønster som i 2015 og 2016. Tross alvorlige enkeltepisoder har ikke denne parasitten til nå hatt den dramatiske sykdomsutviklingen en fryktet.
Dårlig gjellehelse for laks i sjøvann er et stort og økende problem særlig på Vestlandet, Nord-Vestlandet og Midt-Norge. Gjelleinfeksjoner et komplisert og sammensatt sykdomsbilde med flere årsaker og en rekke sykdomsagens.
