– Hvis vi ikke får økt tilgang til store markeder i 2018, er det lite sannsynlig at vi får en rekord i eksportverdi

Administrerende direktør i Norges sjømatråd, Renate Larsen, fremhever viktigheten av å få markedsadgang til Russland og Kina. Hun mener tilgang til disse markedene er helt avgjørende for å få enda et rekordår i sjømatnæringen.

– Hvis vi ikke får økt tilgang til store markeder i større grad i 2018, er det lite sannsynlig at vi får en rekord i eksportverdi, sier Renate Larsen til iLaks.

Hun har nylig lagt frem Sjømatrådets årstallspresentasjon for 2018 på Radisson Blu Plaza i Oslo.

Totalt ble det eksportert for 94,5 milliarder kroner i 2017. 

– Rekordår etter rekordår beviser vi har en sterk posisjon blant verdens sjømatkonsumenter, sa Larsen under sitt innlegg fra scenen.

Fokus på Russland og Kina
Før hun satte fokus på hendelser som påvirker norsk sjømatnæring. Hun snakket om både Brexit og Trump, men mest av alt var fokus på Kina og spesielt Russland. Sistnevnte var det desidert viktigste og største sjømatmarkedet for Norge før landet stengte grensene i 2013.

– Det er litt av hverdagen vi må forholde oss til, og forstå hva som skjer fremover, sa Larsen under sitt innlegg.

Roy Angelvik, som var stedfortreder for Per Sandberg som meldte avbud i siste liten, tror markedsadgangen til Russland åpnes i løpet av 2018.

– Jeg lyger hvis jeg sier jeg ikke tror det gjør det, men det blir ikke enkelt. Vi har en god dialog med Kina. Russland vil komme, og jeg tror den ene utløser den andre. Det ligger litt konkurranseinstinkt i landene og ønske om å være tilstede i markedet

Starter scenarioanalyser
For å kunne møte markedsutfordringer bedre, har Sjømatrådet satt i gang scenarioanalyser. Dette skal hjelpe næringen å være mer forberedt på scenarier som kan oppstå og påvirke prisdannelsen til laks.

Larsen skisserte tre ulike muligheter som ville påvirke lakseprisen i 2018; full tilgang til det kinesiske markedet, åpning av det russiske markedet eller at begge tingene skjer.

Ifølge Sjømatrådet er det estimert en snittpris på laks på 52 kroner i 2018, det forutsetter en estimert vekst satt til ni prosent. Sjømatrådet forventer en moderat etterspørselsvekst, som danner grunnlaget forventet laksepris. Men denne kan altså påvirkes av hva som skjer mot Kina eller Russland.

Større tilgang til det kinesiske markedet vil kunne øke lakseprisen med 1,50 kroner.

– Men det finnes tilbud av laks allerede i Kina, og det vil ta tid å få større markedsandel.

En åpning i Russland vil ifølge Larsen kunne gi en effekt på lakseprisen med opp tre kroner.

– Russland har større effekt, og vi tror handelen i større grad vil normalisere seg sammenliknet med Kina.

Hvis begge markedene skulle åpne seg, forventer Sjømatrådet en pris på 56 kroner for 2018.

– Det er ikke så sannsynlig, men det er viktig at man forstår effekten av markedstilgang for norsk laks. Disse to markedene er de to største vekstmarkedene for sjømatkonsumn i fremtiden, sa Larsen.

Larsen sier til iLaks at hun ikke tror norsk laks har tapt seg i Russland.

– Det er betalingsvillighet i Russland, og preferansen for norsk laks har ikke forsvunnet på fire år, selv om vi har vært ute av markedet. Mange russere håper norsk laks kommer tilbake på markedet.

Etterlyste mer markedskunnskap
Det var mye snakk om markedstilgang, verdiøkning og volumøkning under årstallspresentasjonen til Sjømatrådet. Professor i strategi og industriell konkurranseevne, Torger Reve, advarte mot å glemme viktigheten rundt kunnskap i markedene man opererer i.

– Det er også viktig å tenke på markedskunnskap og kompetanse. Vi er ikke like flinke til å selge, og det må bygges et brand. Det er viktig å forstå det leddet, og ikke bare tenke produksjon, sa Reve under en avsluttende paneldebatt.

Det er Larsen enig i.

– Jeg tror det ligger masse i å forstå markedet. Vi er litt for mye fokusert på produksjon. Det er absolutt viktig med mer markedskunnskap, sier hun, men understreker at det jobbes tettere mot markedet enn tidligere.