Sigbjørn Langhelle svarer Martin Binde.
Det er interessant å lese om Martin Binde i Mattilsynet som har regnet ut at det ikke er mulig å flytte alt oppdrett på land, på grunn av arealet det vil oppta og mengdene med vann som skal flyttes.
Personlig er jeg ingen ekspert på hoderegning, så jeg må ta i bruk det ellers nokså trauste Excel-arket for å kunne ha en mening om saken.
Hvis vi som utgangspunkt bruker den mengden laks som blir oppdrettet pr. i dag, lander vi på cirka 1,2 millioner tonn laks. Viss vi skal gjøre en øvelse i å plassere dette på land, vil selve produksjonsarealet være 600 000 kvadratmeter. Dette utgjør 0,0001853 prosent av Norges areal (Jan Mayen, Svalbard, Bjørnøya er ikke medregnet), men vi må trekke vekk cirka seks prosent i innsjøer. Man har da vitterlig god plass? Vi kan jo legge til 100 prosent areal til infrastruktur og andre nødvendige fasiliteter, så ser vi at det fortsatt er god plass? (Her kuttet jeg ut Excel-arket og brukte «hue»). Så kan vi se litt på energiforbruk til å flytte vann til fisken. Ett hull på 600 000 m2 med dybde på 40 meter vil utgjøre 24 000 000 m3. Dette vannet skal skiftes ut på ca. 60 minutt for å holde en noenlunde bra kvalitet. Det medgår ca. 0,5 kw for å flytte 1 m3 vann pr. minutt. Resten er hoderegning og vi kommer da til at den direkte energimengden som går til å flytte vann vil ligge på 12 GW pr. år. Dette tilsvarer cirka 8,57 prosent av Norges totale produksjon av vannkraft (140 GW ). For opplysningens skyld, vil det koste noenlunde det samme med lukkede anlegg i sjø, men begge steder kan man komme ned på lavere energikostnader med optimalisering av friksjon og dimensjonering, kanskje også bedre pumper.
Øvelsen ovenfor er egentlig bare en lek med tall, men det viser at det er mulig å produsere laks på land i ett lukket anlegg i en viss mengde, uten å rasere naturen i hele landet og å gjøre dette på en energimessig fornuftig måte. Å oppdrette laks på land krever ikke noe særlig ekstra energi enn å gjøre det i lukkede anlegg på sjø. Forutsetningene i det ovenstående, er en tetthet på cirka 50 kg/m3 og en dybde i det landbaserte anlegget på 40 meter.
Les også: Gjør alvor av gründerplanen etter syv år i tenkeboksen
Jeg har jobbet med løsninger rundt dette siden 2009. I mellomtiden har jeg fått være med på utvikling og drift av lukket anlegg på sjø. Jeg jobber også med en flere andre løsninger innen akvakultur som spenner fra avliving til å samle ferskvann i fjordene, der elver og vassdrag kommer ut. Man må se muligheter der andre ser begrensninger. Vi må tenke på hva vi gjør i dag og hvordan vi tror det blir gjort om 10-20-30 år for å komme videre. I fremtiden sies det at vi skal produsere fem millioner tonn laks, en del av denne løsningen er å ta 15-20 prosent av produksjonen i lukkede anlegg. Historien viser at vi lever i en dynamisk næring som forsøker å tilpasse seg krav fra både fisk og myndigheter.
