Det var duket for en runde «Mythbuster» om oppdrettslaks da YoungFish arrangerte fagkveld om fiskefôr torsdag.
Synne Andersen, produktsjef vekstfôr i Cargill, sjekket kunnskapsnivået om fôr blant tilhørerne med en kjapp Kahoot-quiz, før hun ga seg i kast med påstander om antibiotika- og omega3-innhold, mattrygghet, GMO og at laksen er blitt en grønnsak.
I andre oppdrettsland og dyreproduksjon er antibiotikabruk utbredt, ikke minst for å legge til rette for kjappere tilvekst.
Det er ikke noen aktuell problemstilling i norsk oppdrettslaks.
Siste utvei
– Under én prosent av Norges laks og ørret får fôr med innhold av antibiotika, sa Andersen. – Når vi bruker antibiotika, er det kun siste utvei for å behandle syk fisk. Det er ikke for å stimulere vekst.
– Men vi bruker legemidler i norsk oppdrettsnæring, spesielt ved behandling mot lus. Men trenden er på vei nedover, fordi det er en stigende andel mekanisk behandling, forklarte hun under seminaret på ærverdige Hotel Terminus i Bergen.
Mellom 40 og 50 kunnskapstørste YoungFishere deltok på møtet.
Omega3
– Når du sammenligner med villaksen, er omega3-innholdet i dagens oppdrettslaks på linje med villaksens. Tidligere var det en unormalt høy andel omega3-fettsyrer i oppdrettslaksen. Laks er fremdeles en god kilde til omega3, understreket hun.
– Hvor mye villfisk går det i oppdrettslaksen?
– Da må vi regne hvor mye fisk som går inn mot hvor mye vi får ut til konsum. For laksen kalkulerer vi en FIFO (fish in fish out ratio – red. anm.), sa hun og dro et et eksempel regnestykke med en gammeldags diett med høy andel fiskemel og -olje. Da ble FIFO 2,27. – Men det er ikke situasjonen i dag, vi bruker mindre av både fiskemel og fiskeolje, og vi ser også veldig gode fôrfaktorer noe som gjør at laksen i dag er en netto produsent av fiskeprotein og fett. DagensFIFO er altså betydelig lavere enn 2,27.
Og hvilken fisk bruker vi? Normalt fisk som ikke blir brukt til konsum i tillegg til fiskeavskjær, innvoller og deler av fisken som ikke blir solgt. Laks er i dag en netto produsent av fiskeprotein og fett, sa hun videre til de mellom 40 og 50 YoungFishere som deltok på møtet.
– Hvor mye fôr trenger vi for å produsere ett kilo laks? spurte hun retorisk.
– Globalt ser vi en fôrfaktor på 1,3 – det vil si det går 1,3 kilo fôr for å produsere ett kilo laks. Ser en på andre proteinrike matvarer som kylling, som også er god til å utnytte fôret, er forholdstallet 1,9, gris er 2,8, og så er det verstingen da, kyr, med 6-9 kilo.
Omdømme
Andersen la ikke skjul på at fiskens diett er tett forbundet med oppdrettslaksens omdømmeutfordringer.
– Genmodifisert råstoff, såkalt GMO, brukes ikke i norsk laks, siden kundene våre ikke vil ha det. Dette har med omdømme å gjøre. Men det brukes GMO i andre lands oppdrettslaks. Det samme gjelder palmeolje. Vi har tatt det ut, siden kundene ikke vil ha det i fôret, sa hun.
