I slutten av juni reiser fiskeriminister Per Sandberg til Japan for å lære mer om den strategiske posisjonen norsk sjømat har i dette kvalitetsbevisste sjømatmarkedet. Det er over 30 år siden den første sjømatdelegasjonen reiste til Japan og norsk sjømat har hatt økende status i Japan siden den gang.
Sjømatrådets utsending Gunvar Lenhard Wie er i full sving med å legge opp et program som forteller den spennende historien om norsk sjømat i det asiatiske gigantmarkedet.
Gunvar Lenhard Wie, Norges Sjømatråd– Japan er et kjempeviktig og utrolig interessant sjømatmarked, ikke bare for laks og ørret, men også makrell og kongekrabbe. Når fiskeriministeren legger turen hit ønsker vi å vise fram ikke bare hvordan japanerne spiser sjømaten, men også hvordan den selges, foredles og har blitt en del av kulturen her i landet, sier Wie.
Det planlegges et tett program der ministeren over tre dager vil få innblikk i ulike ledd der norsk sjømat er involvert, fra fisken kommer til havn, gjennom prosessering og foredling, i butikk og selvsagt på det verdenskjente fiskemarkedet Tsukiji i Tokyo.
«Prosjekt Japan» lever videre
Over 30 år har gått siden «Prosjekt Japan» introduserte norsk laks til kresne sushielskere. I 1985 var det utenkelig for japanerne å spise laks rå, nå er den norske laksen en selvskreven del av japansk sushikultur.
– Delegasjonen fra Norge i 1985 banet på mange måter veien for det norske lakseeventyret globalt. Japanerne skjønte etter hvert at fisken var perfekt til sushi, og laksenæringen i Norge lærte nok også mye om det å møte ekstremt høye kvalitetsstandarder, forteller Wie.
«Prosjekt Japan» hadde som mål å doble lakseeksporten til Japan over en fireårsperiode. Resultatet ble en vekst på 260 prosent. Prosjektet var banebrytende i at fiskerinæringen samarbeidet på tvers av ledd og sektorer, og la også grunnlaget for at Eksportutvalget for fisk, som siden har blitt Norges sjømatråd, ble etablert i 1991.
– Arven fra «Prosjekt Japan» lever i aller høyeste grad videre. Preferansen for Norge som opphavsland er veldig sterk og annen norsk sjømat nyter godt av den posisjonen som laksen har opparbeidet her. I forbindelse med Fiskeriministerens besøk vil vi presentere det nye opphavsmerket til det japanske markedet, og vi har store forventninger til mottagelsen, forteller Wie.
Fokus på det japanske markedet
Japan er Norges viktigste sjømatmarked i Asia, og i 2016 ble det eksportert laks, ørret, makrell og annen sjømat verdt 4,4 milliarder kroner. Norges sjømatråd har vært tilstede i Japan siden nittitallet og fiskeriutsending Gunvar L. Wie mener Japan fortsatt er ett av de mest interessante markedene for norsk sjømat.
– Samarbeidet med den japanske verdikjeden er tydelig. Fremover kommer vi til å fokusere på å bygge merkevaren «Seafood from Norway», samt fortsette jobben med å legge til rette for norske eksportører gjennom bedring av handelsvilkår for næringen, sier Wie, og legger til:
– Vi ønsker å benytte anledningen med Fiskeriministerens besøk til å bygge videre på tre tiår med strategisk sjømatsamarbeid i Japan, og forsterke den solide posisjonen norsk sjømat har her.
Program for norske aktører
Programmet for næringsaktørene vil av kapasitetshensyn og møtevirksomhet være litt ulikt ministerens. Det legges opp til et åpent sjømatarrangement fredag 23.juni, hvor noen av funnene fra den japanske sjømatstudien som kommer til høsten vil bli presentert. I tillegg vil det være presentasjoner rettet mot hvordan sjømatbedrifter mest effektivt kan gjøre forretning i Japan.
– Om kvelden inviterer ambassaden til en stor sjømatmottagelse der ministeren og andre representanter fra den japanske sjømatnæringen også vil være tilstede. Lørdag 24.juni vil delegasjonen ha anledning til å være med på et av de mange butikkinitiativene for norsk sjømat i Tokyo, forteller Wie.
