Tilsynskampanjen legemiddelbruk i oppdrettsnæringen øker ikke forsvarlig legemiddelbruk, mener Solveig Nygaard.
Bakgrunn
På oppdrag fra fiskeriministeren gjennomfører Mattilsynet for tiden en tilsynskampanje rettet mot oppdrettsnæringens bruk av legemidler. Målet er å sikre forsvarlig bruk av legemidler og å gjøre aktørene bevisst på sitt ansvar.
Kampanjen gjennomføres etter at næringen selv har halvert bruken av bademidler mot lakselus fra 2015 til 2016.. Kampanjen gjennomføres ved å føre tilsyn og fatte vedtak på en måte som dessverre er uforutsigbar, historieløs og ikke øker sikkerheten ved bruken av legemidlene.
Litt historie
Bruk av legemidler til matproduserende dyr har alltid vært krevende for de som har reseptrett.
Heldigvis har fiskehelsepersonell delt erfaringer gjennom mange år og vært aktive ved utarbeiding av planer mot lakselus der valg av legemidler har vært sentralt.
I flere tilfeller er Mattilsynet rådspurt,- ikke minst da Baard Johannessen, EcoLice, introduserte en kombinasjonsbehandling av azamethiphos og pyretroider mot lakselus i 2009. Flere av oss var skeptiske og valgte å bruke kun ett legemiddel av gangen så lenge dette ga effekt. Mattilsynet ble spurt både om lovlighet og hvilken tilbakeholdelsestid som skulle benyttes, men unngikk å svare, Etter gjentatte kontakter, fikk vi til slutt en uttale om tilbakeholdelsestiden. Først i 2016 kom Mattilsynet med et skriv om at ”kombinasjonsbehandling mot lakselus må være ansvarlig”.
Legemiddelkampanjen gir vedtak for kombinasjonsbehandlinger utført flere år tilbake.
Metoden er i dag erstattet med ikke- medikamentelle metoder eller Hydrogenperoksid.
Hvorfor fikk vi ingen veiledning da vi etterspurte det?
Regelverk og forutsigbarhet
Mattilsynet kom høsten 2016 med en veileder om legemiddelbruk for fiskehelsepersonell. Flere punkt i veilederen er generelle og gjenstand for tolkning. Undertegnede var på informasjonsmøte i Bergen i november 2016. Det ble stilt mange konkrete spørsmål om innholdet i veilederen og svarene var fortsatt generelle. Det ble pekt på økt krav til dokumentasjon, men det ble ikke konkretisert hvor detaljert dokumentasjonen skulle være. I tillegg ble det understreket at dette var første versjon av veilederen og at den snarlig ville bli revidert..
Vedtakene som er gitt gjelder hovedsakelig tiden før veilederen kom og det er krav til ”vitenskapelig dokumentasjon”,- noe som ikke ble nevnt på informasjonsmøtet.
Valg og dosering av lusemidler er gjennomtenkt
Valg av legemiddel tas etter en vurdering av både effekt, bieffekt, matsikkerhet, dyrevelferd og miljørisiko.
Lusenettverkets plan er sentral ved valg av legemiddel. Bruken av legemidler er tatt opp på møter med fiskehelsepersonell i det aktuelle områdene i ”faggruppe fiskehelse”.
Valg av både legemiddel og dosering er derfor en gjennomarbeidet prosess. Både medikamentelle og ikke-medikamentelle metoder har svakheter og risikofaktorer,- ingen løsninger er den beste for alle forholdene som skal vurderes.
Mattilsynets vedtak begrunnes med èn risikofaktor og ikke en samlet risikovurdering
Mattilsynet gir fiskehelsepersonell vedtak for ikke å følge legemidlenes brukerveiledning
Legemidlenes brukerveiledninger må gjennom byråkratiske prosesser. Av den grunn framkommer ikke de ferskeste erfaringene i brukerveiledningen.
Heldigvis deles viktige brukererfaringer åpent mellom fiskehelsepersonell.
Som eksempel kan nevnes at brukerveiledningen for Paramove (hydrogenperoksid) fraråder å bruke legemidlet på fisk med kliniske tegn på gjelleskade.
Legemidlet er ett av to behandlingsalternativ for AGD- Amoebic Gill Disease, som først ble et problem i Norge fra 2013. Brukerveiledningen er ikke oppdatert på denne lidelsen, men hydrogenperoksid er likevel et viktig tiltak når det er nødvendig.
Det orale legemidlet Slice (emamectin benzoat) har vært brukt i over 10 år og følsomheten er derfor redusert i de fleste lusebestandene. Vi har jobbet for å bruke legemidlet fortrinnsvis på liten fisk og helst kun èn gang pr laksegenerasjon. Åpen informasjon viser at effekten øker på lusepopulasjoner med nedsatt følsomhet dersom dosene økes.
Vår praksis har de siste årene vært å begrense antall behandlinger men øke dosen de gangene vi benytter legemidlet. Dersom lusepopulasjonen er resistent mot legemidlet, skal det ikke benyttes.
Dersom ordinær dosering benyttes på lus med nedsatt følsomhet, oppnår vi sub terapeutiske nivåer av emamectin som vil være resistensdrivende.
Mattilsynet gir vedtak til fiskehelsepersonell som har økt dosen av emamectin. Mattilsynet begrunner vedtaket med at økt dose er resistensdrivende.
Hvor er Mattilsynets fagekspertise på legemidler?
Legemiddelkampanjen frontes av en jurist som ikke kjenner praktisk produksjon av laksefisk og av en veterinær som har hatt sitt arbeid de siste tiårene med administrasjon.
Mattilsynets direktør svarer meg at han har satt sine beste folk på saken.
Varslene om vedtak som hittil er gitt til fiskehelsepersonell, er vanskelige å forstå på et faglig grunnlag og synes ikke å være vitenskapelig begrunnet.
Mattilsynet stiller selv krav om at fiskehelsepersonell skal begrunne sine tiltak vitenskapelig..
Som veterinær med reseptrett er jeg åpen for faglig kritikk og faglig veiledning.
Jeg stiller imidlertid et stort spørsmål ved fagkompetansen til lederne av Legemiddelkampanjen.
Hva oppnår Mattilsynet?
Mattilsynet oppnår muligens en bedre skriftlig dokumentasjon på bruk av legemidler til fisk ved hjelp av den nye veilederen. Sikkerheten ved legemiddelbruken vil ikke øke, for vurderingene utføres også i dag uten at de dokumenteres i detalj.
Mattilsynet oppnår også en rekke vedtak som ganske sikkert blir påklaget og som utløser ekstra ressursbruk både for Mattilsynet og for fiskehelsepersonellet.
Bruken av medikamentelle luse behandlinger har næringen selv redusert og til dels eliminert før Legemiddelkampanjen startet. Endringen har skjedd på tross av og ikke på grunn av Mattilsynet .
Vi trenger et fokusert, forutsigbart Mattilsyn med kompetanse både på fiskehelse og jus. Legemiddelkampanjen har dessverre feil fokus til feil tid.
