Geir Magne Knutsen i Bremnes Seashore begrunner dette med at han tror det vil være lettere å kontrollere smitte, kreve mindre vedlikehold og enklere innfri stadig strengere rensekrav.
I forbindelse med CtrlAQUA sin årsrapport, som publisere
s i dag, har flere av de ulike aktørene som er med i prosjektet blitt intervjuet. Dette gir en fin oppsummering av hvilke erfaringer de ulike leddene i prosjektet sitter med.
– De har ulik motivasjon for å være med i CtrlAQUA. Men troen på at lukkede anlegg vil bli en betydningsfull del av fremtidens lakseoppdrett, er urokkelig hos dem alle, sier Reidun Lilleholt Kraugerud ved Nofima, som har foretatt intervjuene og skrevet artiklene i årsrapporten.
Oppdretteren fra Bømlo
Bremnes Seashore er med i CtrlAQUA, og de bygger resirkuleringsanlegg for stor smolt på land. Det er en del av en langsiktig strategi der de grundig har vurdert hvordan de skal produsere laks fremtidsrettet og med lite lus.
‒ Vi har prøvd ut mye, men satser nå på landbasert produksjon av stor smolt. Vi har bygget om et av settefiskanleggene våre for å produsere fisk opp til 200 gram på land. Nå bygger vi to nye haller for å produsere fisk opp til 500 gram, sier Geir Magne Knutsen.
Knutsen er utviklingssjef i Bremnes Seashore. Han er overbevist om at stor smolt på land er rett valg for dem.
Mer robust
‒ I vår egen produksjon ser vi at fisk som er satt ut som 200 gram om våren, tåler mer og har lavere dødelighet, og kommer fortere til slaktevekt enn smolt satt ut som 100 gram. Og når den er kortere tid i sjø har den mindre risiko for å få lakselus, sier Knutsen.
Knutsens observasjoner i eget anlegg stemmer godt med forskningen i CtrlAQUA hittil. Høy grad av kontroll ser ut til å være positivt for både effektiviteten og fiskens helse. Utviklingen av lukkede anlegg på land har skutt fart med økende problemer med lakselus, og regelverk som legger til rette for det. Det ble i 2016 tillatt å oppdrette laks helt opp til slaktestørrelse i anlegg på land.
‒ Men vi beveger oss ut i ukjent farvann når vi produserer stor laks på land, så vi ville være med i CtrlAQUA for å sitte tett på kunnskapen, og samarbeide med forskere og andre oppdrettere som har samme fokus som oss, mener Knutsen.
Godt utbytte av samarbeid
Han er så langt godt fornøyd med å delta i det storstilte prosjektet. ‒ Vi gjør en del valg som delvis er påvirket av resultatene fra CtrlAQUA. Noe er kunnskap har vi hatt fra før, men som har blitt forsterket med forskning. For eksempel er valg av karstørrelse og lysarmaturer blitt påvirket av resultater fra prosjektet, påpeker Knutsen.
Han forklarer også hvordan de ønsker å bruke samarbeidet til å styrke innovasjon i sin bedrift.
‒ Selv om vi i et resirkuleringsanlegg har kontroll på miljøfaktorer som temperatur, lys og fôring, skal fisken ut i sjøen i naturlig varierende temperatur. Vi har kunnskapshull, blant annet når det gjelder å unngå tidlig kjønnsmodning. Ved å delta i CtrlAQUA er det enklere for oss å få til forskning på våre anlegg, og å løse utfordringene vi er opptatt av.
Størst tro på landbasert
Opprinnelig var tanken at Bremnes skulle bidra i CtrlAQUA med semilukket anlegg i sjø. Men de gikk bort fra det og valgte landbasert. Knutsen har mest troa på landbasert av tre grunner; han tror det vil være lettere å kontrollere smitte; at det vil kreve mindre vedlikehold og; det vil være enklere å innfri stadig strengere rensekrav.
‒ Men det er nok ikke alle som er enig med meg i det. Heldigvis, for da får man testet ut flere mulige løsninger. Jeg tror uansett at innen 2023 er det ganske mange settefiskanlegg som er bygget med teknologien vi nå bygger med, sier Knutsen.
Og det stopper ikke der. Knutsen sier Bremnes vil vurdere om de senere skal bygge videre til 1000 gram. De har til nå investert 600 millioner kroner for å produsere opp til 500 gram.
‒ Jeg må nok ha bevisbyrden på min side før jeg får gjennomslag for å bygge ut for å gå opp til 1000 gram på land. Men gevinsten ved å korte ned produksjonstida er så stor, at jeg tror det vil lønne seg, sier Knutsen.
