Rapporten er godt dokumentert med offisielle kilder. Å være uenig om konsekvenser er noe helt annet enn faktafeil. Slik blir iLaks sin kommentar tendensiøs.
iLaks trekker frem tre konkrete poeng. For det første understreker de at den norske oppdrettsbransjen ikke har vokst nevneverdig de siste årene. I rapporten tar vi opp vår bekymring rundt den planlagte femdoblingen av norsk oppdrettsnæring og hvilke konsekvenser det vil få i det soyaproduserende landet Brasil. iLaks hevder i sin kommentar at det ikke er mange som tror på denne femdoblingen lenger. Så lenge en femdobling er et mål hos myndighetene må vi imidlertid forholde oss til det.
Videre påpeker iLaks at norsk oppdrettsnærings import av soya utgjør en liten del av den totale brasilianske soyaproduksjonen. Det er helt korrekt, og vi hevder ikke annet i rapporten. Men som alle andre norske bransjer har oppdrettsnæringen ansvar for å feie for egen dør. Det er ikke greit å bidra til avskoging, helseproblemer og landkonflikter bare fordi man ikke er alene om å skape disse problemene.
Sist men ikke minst trekker iLaks frem at storfe er verstingen og driveren bak avskogingen, både i form av fôr og i form av metangassutslipp. Vår rapport handler ikke om de ulike matvarenes klimaavtrykk. Vi har tidligere utgitt en rekke rapporter som sammenligner det totale klimaavtrykket til ulike matvarer. Rapporten vi nå har utgitt handler heller ikke om en sammenligning av hvilke dyr og fiskearter som er mest fôreffektive.
Det er korrekt at laksen har en bedre fôrfaktor enn kylling, svin og storfe. Vår rapport handler imidlertid om soyaforbruket i oppdrettsnæringen. Med et konsum av SPC i 2015 tilsvarende 677 394 tonn soyabønner, var det nødvendig med 0,55 kg soyabønner for å produsere en kg laks. I 2014 var det i Norge nødvendig med 0,59 kg soyabønner for å produsere en kg svin, 0,44 kg per kg kylling, 0,39 kg per kg storfe og 0,19 kg per kg sau. Laksen er altså blant de minst effektive når det gjelder soya. Bare svin trenger mer soyabønner per kg enn laks. De konkrete utregningene er å finne i rapporten vår.
