Derfor satser NRS pengene sine på Island

Nyheter
1113

Norway Royal Salmon (NRS) er blant de norske lakseoppdretterne som har satset penger på utviklingen av den ambisiøse islandske oppdrettsnæringen. Satsningen er gjort i et joint venture, Artic Fish, eid 50 prosent av den børsnoterte trondheimsoppdretteren.

Artic Fish har tre lokaliteter i de islandske vestfjordene, og NRS-sjef Charles Høstlund fremhever særlig et klekkeri med kapasitet på opp mot syv millioner smolt når det er ferdigstilt. Selskapet tar sikte på å produsere postsmolt opp mot 500 gram for å redusere eksponeringstiden i kald sjø.

For lave sjøtemperaturer og dermed treg tilvekst er et sentralt tema.

Klimaforskjeller
– Store deler av kysten er stengt for merdbasert oppdrett. Det er kun fem selskaper, fem i vestfjordene og to selskaper i østfjordene. Vi har hovedsakling fokusert på å være i vestfjordene, sier han, og legger til: – Klimaet er svært likt med det vi ser i Finnmark.

Mens kald sjø gir treg tilvekst og omløpshastighet, åpner det også for fortrinn med lave lusepåslag.

NRS ser et betydelig potensiale på Island. Mens det ifjor ble slaktet 8.400 tonn laks ble det til sammenligning produsert 76.000 tonn på Færøyene.

– Det bør være potensiale for å minst tidoble produksjonen. Vi tror på et potensiale på 80-100.000 tonn på Island, anslår NRS-direktøren under Pareto Securities Seafood seminar i Bergen torsdag.

Gradvis vekst
– Men denne produksjonen kommer ikke i morgen. Det vil være en gradvis vekst. Det er viktig at vi høster erfaringer fra andre land, og ikke vokser for fort, sier den erfarne oppdretteren, og utdyper: – Vi bør kjøre veksten i en generasjonsmodell: Alt inn, alt ut. Vi bør få på plass solide reguleringer, basert på det vi har sett i andre land som driver med laks.

Han peker videre på at selv om det er kaldere i sjøen om vinteren enn i andre lakseproduserende regioner, er det gode vekstvilkår på sommer og høst. Ved utsettene er det derfor viktig å legge opp til å unngå to vintre i sjøen.

Mangler infrastruktur
Samtidig er han klar på at Island mangler grunnleggende infrastruktur: Brønnbåter, slakterier, arbeidsbåter, fôr, smolt og reguleringer.

Tirsdag estimerte DNBs fiskerisjef Anne Hvistendal et investeringsbehov på ti milliarder kroner på Island.

– Det er store muligheter, men også utfordringer som må løses, bemerker Høstlund.