Mattilsynet har utført eller er i ferd med å føre tilsyn hos rundt tretti utvalgte veterinærer og fiskehelsebiologer som har forskrevet medikamenter ved avlusing.
Konklusjonen i rundt ti av dem foreligger, og de er nedslående – de fleste har blitt møtt med vedtak om å stanse det som karakteriseres som uforsvarlig bruk av medikamentene.
– En gjenganger i vedtakene har vært at de aktuelle veterinærene og fiskehelsebiologene ikke har kunnet dokumentere godt nok at legemiddelbruken ikke har hatt miljømessige konsekvenser, sier Tjøsvoll til iLaks.
– Kan være skadelig for miljøet
Det har særlig vært hensyn til dyreliv som lever i nærområdene til oppdrettsmerder som har vært førende for mange av vedtakene.
– Behandlingene er for eksempel ikke myntet på reker eller andre krepsdyr som lever i nærheten av merdene, men de vil kan likevel påvirkes av legemiddelbruken.
En legemiddelkombinasjon som gikk igjen blant de forskrevne legemidlene som ble gjenstand for de aktuelle tilsynene var nervegiftene azametifos og deltametrin.
– I pakningsvedlegget til deltametrin står det blant annet at legemiddelet ikke bør brukes i kombinasjon med andre legemidler. Om man da skal velge å gjøre det likevel, må det foreligge god nok dokumentasjon på at dette er forsvarlig med tanke på mattrygghet, dyrevelferd og miljøhensyn, sier Tjøsvoll.
Bekymret
Tirsdag skriver iLaks at Fiskeridirektør Liv Holmefjord i fiskeridirektoratet fortsatt er bekymret for miljøkonsekvensene av den omfattende medisinbruken, til tross for at denne samlet sett gikk ned i 2016.
– Vi har vært bekymret i flere år nå, og oversikten fra Folkehelseinstituttet bekrefter at vi trenger tydeligere krav til bruken av legemidler for å forebygge de uønskede effektene på miljøet. Den fortsatt høye bruken av hydrogenperoksid og den økende bruken av flubenzuroner viser at det haster å få på plass de foreslåtte reguleringene, sier Holmefjord.
Direktoratet foreslo i januar i fjor å stramme inn bruken av legemidler i oppdrettsnæringen. Noen av forslagene har vært på høringer, og de håper de vil tre i kraft så fort som mulig.
– Kan godtas
Fiskeriminister Per Sandberg (Frp) har imidlertid trosset ett av rådene til direktoratet, som går på å forby bruk av legemiddelkombinasjoner under avlusing av oppdrettsfisk.
Tjøsvoll sier mattilsynet er åpen for å akseptere kombinasjonsbehandlinger dersom det faglig sett er tilstrekkelig godt grunnlag for det.
Han advarer likevel veterinærene mot å vektlegge hensynet til oppdragsgiverne for mye i forhold til hensynene til miljøet og resistensutvikling.
– Det er helt naturlig at veterinærene og fiskehelsebiologene er opptatte av å ivareta helsen til fisken. Lus er jo et dyrevelferdsproblem i så måte. Så har de jo også en kunderelasjon med en oppdragsgiver, og det er dermed også naturlig at de vil forsøke å ivareta deres interesser.
Må ta hensyn til miljøet
Juristen minner om at også andre hensyn er vel så viktige.
På en av advarslene som følger pakningsvedlegget til stoffet azametifos står blant annet følgende:
«Meget giftig for vannlevende organismer, kan forårsake uønskede langtidsvirkninger i vannmiljøet.»
– Det er ikke uvanlig at slike advarsler medfølger lignende legemidler, og det underbygger det at veterinærene må ta hensyn til miljøet når de forskriver disse.
– Det kan virke som at hensynene til miljø og det å begrense resistensutviklingen i for stor grad har måttet vike for de nevnte hensynene til oppdragsgiver og fiskehelse. Man må balansere disse hensynene, selv jeg har forståelse for at det ikke alltid er like enkelt, sier Tjøsvoll.
Tror du veterinærene og fiskehelsebiologene føler seg presset til å overskride forsvarlig legemiddelbruk av hensyn til oppdragsgiverne sine?
– Det har jeg ikke kunnskap om, men jeg kan heller ikke utelukke det, svarer Tjøsvoll.
Tilsynene hvis vedtak foreligger ble utført fra og med høsten 2015. De seneste av de trettitalls tilsynene som har blitt påbegynt ble utført i år.
