Utenfor slakteriet til Bremnes Seashore står to store hvitlakkerte vanntanker. De rommer levende fisk – siste etappe før avliving og bløgging.
De kaller det LCF, Live Cold Fish.
Ideen er å kjøle ned og avstresse fisken før slakt.
Vanninntak fra 70 meters dyp sikrer kaldt sjøvann. UV-filtre renser vannet, rør tilsetter oksygen og trekker ut karbondioksyd. Fisken føres fra tankene og inn til slakteriet ved en trykkløsning, ikke pumping.
Bedre smak
– Det er mer skånsomt for fisken, sier Simon Nesse Økland, salgs- og markedsansvarlig ved Bremnes Seashore, til iLaks.
Vannet holder Åtte grader.
– Et RSW-anlegg kan ta temperaturen helt ned til to grader – som bedre kjøttkvalitet. Fisken står i strøm og jobber. Våre japanske kunder sier den har bedre kondisjon, mindre gaping, mindre melkesyre og bedre smak, forteller Økland.
Fire doktorgrader
Bømlobedriften har lenge vært innovative. De har holdt på med pre-rigor filetering siden 1994, Salma siden 2005 og LCF siden 2015/2016.
– Levende kjøling og pre-rigor filetering ble begge oppfunnet på Bremnes, sier Økland.
– Standarden var å modne fisken til dødsstivheten slapp. Men hvorfor vente fem til syv dager før vi kunne filetere fisken? En har et tidsvindu før rigor – dødsstivhet, forklarer han.
– Alt vi har bygget på kommer fra dette arbeidet. Vi har fire doktorgrader.
Investeringer
Ved slakteriet står to LCF-tanker. Hver tank bærer cirka 150 tonn levende fisk.
– Det sier litt om volumet som trengs om en skal ha hele Norges lakseproduksjon på land, sier administrerende direktør Einar Eide.
Bak tankene reiser et nytt bygg seg. Her bygger Bremnes Seashore en ny killing station, lokalitet for avliving og bløgging, stadiet før slakteriet. De høye lakseprisene gir høy kontantstrøm og rom for tunge investeringer.
Sluttproduktene øremerkes kresne kunder.
– På fileten vår går nesten alt på Japan. Flyfiskavdelingen på Ocean Quality har gjort en fantastisk jobb, sier Økland.
