De tar derfor til orde for at rådene med tanke på spising av fisk innskjerpes fra Folkehelseinstituttet og Mattilsynets side.
– Mange av disse giftene er såkalte nervegifter. De kan være kreftfremkallende, de påvirker immunsystemet og noen er såkalte hormonhermere, de ligner på naturlige hormoner og lurer kroppen til å gjøre gale ting i hormonsystemet. Noen mener dette er en årsak til overvektsepidemien, at miljøgifter påvirker hormonene, sier Bjørn Johan Bolann, professor ved klinisk institutt ved Universitetet i Bergen og førsteforfatter på artikkelen, til VG.
I 2009 konkluderte forskere med at barn får for store mengder miljøgifter i seg gjennom morsmelken. Bolann mener derfor Mattilsynet bør oppdatere listen de har utarbeidet over hvilke matretter som gravide bør unngå med tanke på nettopp fet fisk.
Makrell, kveite og laks trekkes fram som verstinger.
– Vi mener at det ikke er mulig å sette noen grenseverdi, i alle fall ikke for små barn. Grenseverdiene som er satt er beregnet ut fra hvor mye miljøgifter du tåler i løpet av et helt liv uten å ta skade. Det er ikke relevant for små barn, det relevante for dem er hvor mye de tåler i løpet av de første levemånedene – ikke i løpet av 70 år, sier Bolann.
Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, Helle Katrine Knutsen, sier derimot til riksavisen at de har tatt høyde for miljøgiftene i fisken.
– Konklusjonen var at de som spiste mindre fisk enn 1-2 middager i uken kan gå glipp av de positive helseeffektene i fisk. Vi er uenige i at det nå er grunnlag for å anbefale folk å spise mindre fet fisk.
