– Tidligere var vi jegere. Den nye generasjonen kommer til å være havbønder

Nyheter
515

– Nord-Norge har nylig feiret eksportrekord og har lagt tidenes sjømatperiode bak seg. 60 prosent av eksporten i de tre nordligste fylkene er sjømat. Derfor er det viktig å konsentrere kunnskapen i regionen, sier fiskeriministeren.

– Kompetansesenteret skal dermed være med på å skape debatt om havnæringene, belyse nasjonale og globale forskningstrekk og legge til rette for framtidens arbeidsplasser som skal skapes i regionen.

Vil styrke merkevaren Norge
På spørsmål fra media om hva dette senteret vil innebære, blir fiskeriministeren imidlertid noe mer vag.

«NYE» ARTER: Per Sandberg trekker fram de nye artene som et hovedsatsingsområde i den nye havstrategien til regjeringen.

– Vi vil vurdere om vi faktisk skal bygge et senter, men det viktigste med dette initiativet vil være å samordne kunnskapen i regionen, samtidig som det vil kunne være med på å styrke merkevaren Norge når det kommer til hav.

Rektor Anne Husebekk ved UiT synes planene om kompetansesenter i Tromsø høres spennende ut.

– Det er klart at UiT har mye havrelatert aktivitet. Vi har blant annet nylig åpnet nytt doktorgradstudium i nautikk, og akvakultur og benyttelsen av havressursene er ellers viktige forskningsområder hos oss. Så at det planlegges et kompetansesenter i Tromsø, som vil kunne være med på å sentralisere kunnskapen om hav i byen, er gode nyheter for oss.

Vil ha mer tang og tare
Mye tid ble også viet til å snakke om de nye biomarine næringene under møtet. Her var utnyttelse av restråstoffer sentrale stikkord.

– Den framtidige veksten kan komme i et vidt spekter, og eksempler kan være utnyttelse av restråstoffer. Man fant for eksempel nylig ut at stoff i rekeskallet kan ha blodtrykkdempende effekt. Samtidig er det enorme mengder fiskeslo og restråstoff som bare kastes på havet. Dette kunne blitt utnyttet på en mye bedre måte, sier Sandberg.

Også de «nye» artene ble trukket fram som interessante for framtidens havbruk i Norge.

– Dyrking av tang, tare og alger er andre viktige satsingsområder for framtiden. Også rognkjeks er interessant.

– Et eksempel er selskapet Finnfjord, som jo blant annet har dyrket alger som kan fange opp avfall fra produksjonen til et smelteverk. Da er det ikke bare nullvisjon som oppnås, man ser rett og slett på mulighetene for at havbruksnæringen kan skape vinn-vinn med tanke på utslipp.

– Godt tilrettelagt
Og til iLaks sier fiskerministeren at det er spesielt disse artene som har et økende behov for smidigere forvaltning når det kommer til konsesjonene. Noe lignende er ikke på blokka når det kommer til lakseoppdrettsnæringen.

– Fordelingen av oppdrettskonsesjonene er i dag godt tilrettelagt. Det er spesielt når det kommer til arter som tang og tare at forvaltningen ikke strekker til i dag, og her ønsker regjeringen å være næringen forut. Vi må ikke stå i veien for den store ventede veksten innenfor disse næringene.

Det er altså de nye oppdrettsartene som skal satses på.

Eller som Sandberg sa det fra talerstolen:

– Tidligere har vi brukt havet som jegere. Men jeg tror den neste generasjonen kommer til å være havbønder.