Ved hjelp av en relativt ny teknologi i form av såkalte SNP-chipper, har selskapet kunnet kartlegge de ulike genvariasjonene innenfor gitte laksebestander.
– Den siste arten som vi har jobbet med er coho-laksen, som jo er en stillehavslaks som kun finnes i Chile. At vi har jobbet med nettopp denne arten, er i forbindelse med den opptrappede satsingen vår i landet, sier forskningsdirektør i selskapet, Thomas Moen, til iLaks.
Ved å finne familiene og individene innenfor bestandene som besitter mest genetisk resistans mot SRS, håper AquaGen at man kan avle frem bestander som er mer resistente overfor de dødelige bakteriene.
– Tidligere har vi også gjort lignende kartlegginger av atlantisk laks og regnbueørret, men da naturligvis med fokus også på andre utfordringer, som lakselus for eksempel, sier Moen.
Rekordhøy antibiotikabruk
I 2015 brukte Chiles oppdrettsindustri rekordhøye antibiotikamengder, og da særlig i et forsøk på å bekjempe forekomsten av SRS i anleggene deres.
660 gram antibiotika for hvert tonn ferdigproduserte laks ble rekordfasiten for 2015. Forrige topp ble nådd i 2007, da bruken lå på 640 gram per tonn.
– Det er jo SRS som er den store sykdommen i Chile, og den er en av hovedgrunnene til at de bruker slike mengder antibiotika, sier seniorforsker og bakteriolog ved Veterinærinstituttet, Duncan Colquhoun.
Utbrudd i Norge
SRS kan forårsake sår, indre blødninger og opphovning av nyrene og miltene til fisken, og fører ofte til død.
Og ifølge Colquhoun forekom det faktisk et større utbrudd av SRS i Norge i 2002, og 18 anlegg ble affisert. Likevel ble det aldri noen vidstrakt epidemi.
– Grunnen til dette er at bakterien vi har i Norge ikke er den samme som de har i Chile. De er i slekt, men ikke nøyaktig like. Den norske varianten er langt mindre hissig, og det er nok på grunn av det at bakterien ikke har medført de samme problemene som den har i Chile, sier Colquhoun.
Likevel kan han ikke utelukke at bakterien vil kunne utgjøre en større trussel mot norske anlegg i framtiden.
– Det vil jo være spekulasjon, men om den chilenske varianten skulle dukke opp i Norge, er det jo ikke noen grunn til at den ikke vil være like dødelig for fisken her som den er i hjemlandet.
Samtidig beroliger forskeren:
– Jeg ser ingen grunn til at vi skal bekymre oss. Det er mange andre sykdommer som ikke fins i Norge, og som ville by på problemer om de dukket opp her. Bare fordi vi har en beslektet SRS-variant i Norge, betyr ikke det nødvendigvis at det er større sjans for at den chilenske versjonen skal komme hit.
– Og det tror jeg ikke at den vil gjøre.
Satser på rognkjeks
For AquaGens del er arbeidet med fiskegenomikken i Chile også et ledd i deres videre satsing i hjemlandet.
Neste satsingsområde er avl av rognkjeks, samtidig som selskapet stadig har et betydelig fokus på lakselusa.
– I Norge har vi jo blant annet tidligere bidratt i kampen mot IPN. Erfaringsmessig ser vi at det å selektere laks ved bruk av informasjonen som vi får gjennom bruk av SNP-chippene gir rask effekt. Bestandene kan bli betydelig mer resistente etter avl av bare én generasjon, sier Moen.
Samtidig minner han om at disse metodene ikke vil kunne gjøre hele jobben alene, hverken med tanke på SRS eller andre sykdommer.
– Men jeg tror absolutt metodene vil kunne utgjøre en veldig stor forskjell.
