– Kun seks prosent av det animalske protein vi konsumerer i Norge er laks. Og i utlandet utgjør det enda mindre.
Det sier Paul T. Aandahl, analytiker i Norges Sjømatråd, under årets Solstrand-møte til EWOS.
Flere faktorer
Han forteller videre at etterpørselsveksten er, ifølge økonomiprofessor Frank Asche, 12 prosent årlig. Det betyr at en trenger 200.000 tonn mer laks årlig for å holde lakseprisen stabil. Det innebærer også at dagens produksjonsfrys innebærer raskt økende spotpriser.
Nordmøringen skisserer flere faktorer som påvirker sluttkundens kjøpsbeslutning.
– Det er globale drivere: Helse, nytelse, miljø og convenience. En trend vi ser er at discount stores, billigbutikker som Aldi og Lidl, øker salget sitt.
Prissensitive
Kundene i billigbutikkene er særlig prissensitive.
– Om prisen til sluttkunde skal holde tritt med prisen til produsent, må sluttprisen opp med 60 prosent. Gitt at det skjer, vil salgsvolumene gå ned, sier han, og viser til en studie gjort av professor Øystein Myrland som indikerer et fall på 100.000 tonn.
Truer eksporten
Aandahl viser til et prisløft fra 6,99 til 8,99 euro i pris for en 300 grams skinn og beinfri lakseporsjon fra storgrossisten Deutsche See i tyske supermarkeder. Prisendringen er gjort fra oktober 2016 til slutten av januar 2017.
– Det er en prisøkning på 30 prosent, påpeker Aandahl.
Nettopp denne prisøkningen i butikk tror han kan true eksporten.
– Etterspurt volum vil på kort sikt falle som følge av økt pris til konsument, spår Aandahl. – De som kjøper laks har høy utdannelse og god økonomi: De kan velge på øverste hylle, understreker han.
