– Dette rommet er den nye bilfabrikken vår. Det vil si at det er her vi setter sammen Stingray-nodene, sier daglig leder i Stingray Marine Solutions, John Arne Breivik til iLaks i det vi ankommer selskapets lokaler på Stålfjæra i Oslo.
Det siste året har selskapet ekspandert, og det som pleide å være et arbeidsområde på 400 m2 har vokst med ytterligere 1600 m2. Rommet innehar to store maskiner som durer og går. Begge produser deler og komponenter til bøyene og laserenhetene i systemet. Til sammen trykkes delene de ansatte trenger for å bygge laseren som bidrar til optisk avlusning på oppdrettsanlegg rundt om i landet. Den samme Stingray-noden skal, innen året er omme, også åpne for automatisk lusetelling og biomassemåling.
Optisk avlusning
I dag bruker Stingray optisk avlusning med maskinsyn og laser for å fjerne lus fra fisken. Maskinen er utstyrt med flere kamera som observerer og gjenkjenner laksen og lusen som sitter på den. Den fotograferer og behandler kontinuerlig.
– Hver gang laseren skyter, tar kameraene bilder. Slik har vi kontroll på hvor mye lus som fjernes, og på den måten kan vi gjøre kvalitative og kvantitative undersøkelser for å forbedre oss på feltet. Det er avgjørende å forstå hva som foregår merden for å kunne anvende kunnskapen vår på best mulig måte, sier Breivik.
De ansatte vet nøyaktig hvor noden er i forhold til fisken, og dermed kan de modellere hvor det er mest lus basert på systemaktiviteten i merden. I tillegg bruker Stingray dataen fra lokalitetene de er operative på til å informere kunden om situasjonen i merden ved hjelp av brukerportalen Stingray Online.
– Vi laster dataene fra kundens lokaliteter hjem til kontrollsenteret der vi overvåker og monitorerer alle merder. Dermed får oppdretterne ukentlige rapporter, bilder og analyser, forklarer Breivik.
Mindre dødelighet
Ifølge Linn Kathrin Bergset, markedssjef i Stingray, avluser lasernodene laksen mens den svømmer rundt i merden. Den blir verken håndtert eller sultet før avlusning. Det er heller ikke behov for trenging eller kjemikalier i prosessen.
– Laser fremmer bedre fiskehelse ved at oppdretter slipper å ta en biologisk risiko ved bruk av mekanisk avlusingsutstyr eller annen håndtering. Det faktum at vi er tilstede sammen med fisken, og at den står uberørt i merden frem til slakting utgjør en kjempeforskjell for HMS, sier Bergset.
Benedikt Frenzl er leder for biologi og forskning i Stingray. Han understreker at optisk avlusning minimerer dødelighet og gir høyere biomasse ved innhøsting.
– Alle andre snakker om dødelighet, men vi har ikke engang hatt en eneste episode med en skadet fisk, og vi har skutt mer enn 350 millioner laserpulser siden oktober 2014. Det er en revolusjon innen fiskevelferd, og den har vi lyst til å videreføre med biomassemåleren vår, sier han.
Fra lusefjerner til biomassemåler
Våren 2017 starter pilot-testingen for Stingrays biomassemåler som ventes på markedet i løpet av året. Biomassemåling utføres stort sett manuelt, men manuell måling er væravhengig og arbeidsintensivt for oppdretter.
– Vi vil, ved hjelp av en programvareoppdatering på lasernoden, benytte kamerasynet til å telle lakselus og måle biomasse automatisk ved bruk av kamerasyn og bildebehandling. Vi jobber med algoritmene som estimerer biomassen, og når den er klar, kan kundene som allerede har optisk avlusning i merdene sine etter hvert få automatiske estimater på biomassen sin, sier leder for programmeringsavdelingen, Espen Børrud.
– Hva skiller biomassemåleren deres fra manuell telling?
– Biomassemåleren skal estimere vekten på fisken. For å unngå manuell telling, er konseptet vårt at vi skal kunne ta HD-bilder av laksen. Vi bruker eksisterende kamera, laser og infrastruktur på lasernoden for å tilby en tjeneste, ved en applikasjon, som vil levere biomassemåling på en enklere og bedre måte enn dagens løsninger.
Børrud mener biomassemåleren vil gi bedre produksjonskontroll og minimere avvik. Bildematerialet skal gi et stadig mer presist estimat av laksens vekt og antall lus, og på denne måten gi oppretteren en bedre oversikt over situasjonen i merdene.
– En må faktisk telle 4-500 fisk hver eneste uke for å ha et tilstrekkelig representativt utvalg av laks i en merd med 150 000 fisk. Det er uhåndterbart å gjøre det manuelt, men med bildebehandling kan vi i praksis ta 10 000 bilder eller mer som vi teller fra. I tillegg kan vi måle biomasse i hele dybden i merden, på ulike tider av døgnet og gjennom hele uken, forklarer Børrud.
Siste finpuss
I den nye produksjonssalen står lasernodene på rekke og rad. Tre ansatte står fordypet i arbeidet med å montere enhetene. En fjerde gjør en siste finpuss på en avluser før han plasserer den i hjørnet. Den kvalitetssikres mens de andre klargjøres. Senere skal nodene trilles til pakking før de kjøres ut til nok et oppdrettsanlegg ved kysten.
De neste månedene skal enhetene benyttes som optisk avluser, men til høsten omprogrammeres den også til automatisk biomasse- og luseteller.
– Vår hypotese er at, gitt nok bildemateriale i god nok kvalitet, så skulle vi gjøre den samme tilstandsmålingen på biomassemåling og lusetelling i merden som om vi gjorde dette fysisk, men med mindre stress for fisken, mindre feilmargin og mindre produksjonskostnader, avslutter Breivik.