Havbruksnæringen står overfor en av de største endringene av forvaltningen på svært mange år. Stortingsmeldingen som skal ende ut i et nytt regelverk kommer til å sette premissene for vekst og fremtidig organisering i hele næringen. Nettopp nå er det viktig at vi står sammen. Som leder for Bransjegruppe havbruk i Sjømat Norge, og liten oppdretter, reagerer jeg på at NSL i et innlegg 2. desember forsøker å skape splid ved å spille på «liten-mot-stor»-konflikt.
Les også: Stortingsmeldingen, vekst og NSLs ståsted
Helt siden myndighetene startet dette arbeidet for flere år siden har Sjømat Norge stått fast på noen premisser for den fremtidige forvaltningen av norsk havbruksnæring.
- Vi støtter hovedinnretningen om at lus skal være miljøindikatoren for produksjonsregulering. Forutsetingen er at reguleringen skjer på lokalitetsnivå eller eventuelt mindre områder, ellers blir den ikke effektiv.
- For å sikre en optimal utnyttelse av både produksjonsmidler og areal bør tillatelsene være knyttet til større områder.
- I tillegg har vi stilt spørsmål ved de modellene som skal beregne trafikklysene. Vi har reist begrunnet tvil om disse er tilstrekkelig utviklet og sikre nok til å kunne brukes til å regulere en viktig næring.
Realiteten i forslaget fra departementet vil innebære at fleksibiliteten for alle selskap dessverre blir redusert, og spesielt for de mindre oppdretterne. Næringsaktører som har samlet sin produksjon i ett område, vil naturlig nok være mer utsatt enn store aktører dersom trafikklyset skulle gå i rødt. Men det kan også tenktes at en mindre oppdretter med eksempelvis to lokaliteter, kan komme i den situasjon at disse havner i hvert sitt område. Flytting av tillatelser mellom disse to områdene blir da mer komplisert og uhensiktsmessig.
Det er også oppsiktsvekkende å lese at NSL påberoper seg å være «den organisasjonen som har stilt kritiske spørsmål ved forvaltningsgrunnlaget». Faktum er at NSL ga sin blanke støtte til meldingen i sin tid. Alle kan fortsatt lese både på NSLs egen nettside og Intrafish 20. mars 2015 at «NSL er godt fornøyd med Aspakers stortingsmelding». Jeg tør ikke tenke tanken på hvilket reguleringssystem vi hadde hatt i dag dersom også Sjømat Norge hadde tatt samme tilnærming til meldingen som NSL.
Gjennom Sjømat Norge har vi forsøkt å få departementet til å utnytte det mulighetsrommet som Stortinget faktisk ga departementet i forbindelse med behandlingen av meldingen. Det har vi blant annet gjort gjennom å foreslå alternative modeller. Dette valgte departementet å skrinlegge uten videre utredning.
Dessverre er høringsnotatet slik det nå foreligger for svakt til å kunne brukes som grunnlag for den fremtidige forvaltningen av norsk havbruk. Ett av hovedproblemene er nettopp at man så langt ikke har tatt nok hensyn til de mindre oppdretterne. En samlet medlemsmasse i Sjømat Norge sa derfor et unisont og bestemt nei til høringen, og vi registrerte at det samme gjorde andre tunge stemmer som NHO, LO, Advokatforeningen og Salmon Group som representerer mange av de mindre selskapene.
Nå er svaret på høringen levert og det er viktig å se framover. Vi har all grunn til å tro at statsråden og departementet bruker innspillene på en konstruktiv måte, for vi er sikre på at myndighetene i likhet med næringen er opptatt av å legge grunnlag for en forvaltning som sørger for videreutvikling av havbruksnæringen. Det innebærer også at det tas hensyn til både store og små oppdrettsbedrifter langs kysten.