Dyrevernalliansen har 15 års erfaring med livlig debatt om dyrevelferd. Saklig debatt bidrar stadig til bedre dyrevelferd i praksis. Jan Arve Gjøviks siste useriøse tilsvar i debatten om fisk føler smerte gir dessverre ikke grunnlag for videre diskusjon.
Gjøvik imøtegår ikke faglige argumenter i Dyrevernalliansens innspill overhode. Isteden lanserer han konspirasjonsteorier om et fagfellevurdert tidsskrift (som han selv bruker som referanse!) og en anerkjent amerikansk dyrevelferdsorganisasjon. Deretter forsøker han å koble Dyrevernalliansen til en konstruert vegetarisk sammensvergelse, basert på at vi kan plasseres i kategorien dyrevelferdsorganisasjon. Enhver kan selv spekulere i hvorfor Gjøvik ønsker å avspore diskusjonen på denne tendensiøse måten.
Skremselspropaganda
Gjøvik tyr videre til kollektiv mistenkeliggjøring av alle organisasjoner og forskere som har dyrenes interesser på dagsorden. Til tross for anklager om skjulte agendaer er dyrevernorganisasjoner og dyrevelferdsforskere langt mer sammensatte enn Gjøvik vil ha det til.
Ingen hemmelige agendaer
Det er ingen hemmelighet at Dyrevernalliansen arbeider for å redusere konsumet av animalsk mat. Dette er helt i tråd med vårt ønske om et mindre intensivt dyrehold som i større grad tar hensyn til dyrenes adferdsbehov. Altså mat som koster litt mer og som lever opp til dyrevelferdslovens formål: god dyrevelferd og respekt for dyr.
Dyrevernalliansen anerkjenner at dyr i landbruk og fiskeoppdrett er etablerte næringer som kommer til å eksistere i overskuelig fremtid. Derfor fremmer vi pragmatiske løsninger for å oppnå konkrete forbedringer for dyrene her og nå. Prosjektet «Bedre dyrevelferd» er et eksempel på dette.
Dyrevelferd går fremover tross uenighet om fisk føler smerte
Gjøvik har rett i at den akademiske disputten om fisk føler smerte langt i fra er avsluttet. Dette på lik linje som menneskelig bevissthet og eksistens blir omhandlet, med Elon Musks hypotese om at vi alle lever i en datasimulering som eksentrisk eksempel. Når Dyrevernalliansen påpeker at debatten i stor grad ble avgjort for mer enn et tiår siden, mener vi i praktisk betydning.
Dyrevernlovgivningen i Norge har lagt til grunn at fisk føler smerte siden 1974. Vitenskapskomiteen for Mattrygghet, Mattilsynet, Veterinærinstituttet, Havforskningsinstituttet, Rådet for dyreetikk, forsøksdyrforvaltningen, og en rekke andre faginstanser tar utgangspunkt i at dyrevelferd skal gjelde for fisk.
Baklengs inn i fremtiden
Oppdrettsnæringens folk kan gjerne ta utgangspunkt i Gjøviks syn om at fiskesmerte er uvesentlig og gå baklengs inn i fremtiden, i beste fall med middelmådige unnskyldninger i utakt med samfunnsutviklingen. Alternativt kan oppdrettsnæringen la den teoretiske tvilen komme fisken til gode, legge til grunn føre-var-prinsippet, og møte fremtidige utfordringer på en progressiv måte.
Gjøviks siste tilsvar er ikke et bidrag til debatten om fisk kan føle smerte, men en utilslørt hersketeknikk med den hensikt å uskadeliggjøre opponenten. Et slikt munnhuggeri er ikke Dyrevernalliansen interessert i å bidra til, og takker dermed for oss i denne omgang.
