Målet er oppdrett av laks med null utslipp til luft og null utslipp til sjø. Forsker Crina Silvia Ilea tar utgangspunkt i at en stor del av merdene i norske fjorder vil bli lukket.
– Flere jobber med å lukke anleggene på grunn av lus, sykdom og rømming. Men å lukke er ikke nok, hva skal skje med slammet, sier hun til Sysla.
Vil bruke slammet
Sintef laget i 2011 en rapport om lukkede anlegg i sjø. Her blir det slått fast at slamhåndtering vil bli en stor utfordring.
Ilea har laget en modell der det er mange forskjellige måter å ta i bruk slammet på:
- Pyrolyse, som vil si nedbryting til ulike bestanddeler gjennom varme. Biprodukter er olje, gass og trekull.
- Gjøre det om til brensel for en grønnere sementproduksjon slik som Norcem er i gang med.
- Gjøre det om til biogass.
- Bruke det til dyrking av alger eller mikroalger, som igjen kan brukes for eksempel til fiskefôr.
– Slammet inneholder salter og næringsstoffer, det er ikke så enkelt å snu det rundt til å bli en innsatsfaktor, sier daglig leder Bernt Skeie i CMR Prototech.
Med hydrogen
Slik kan oppdrettsnæringen bli grønn, ifølge Prototech.
Derfor er planen å spesialtilpasse bruken av slammet til hvert anlegg.
– Noe av teknologien er tilgjengelig, men ikke alt. Derfor er det viktig at forskningen på dette skjer parallelt med utviklingen av lukkede oppdrettsanlegg, sier Ilea.
Forskeren ser for seg at noen av ekstrakostnadene ved å bygge lukket anlegg, kan finansieres gjennom egen hydrogenproduksjon. Dersom anlegget har overskuddsenergi fra småkraft, vindkraft eller solpanel, kan dette brukes i en elektrolysør som lager hydrogen. Biproduktet er oksygen, som anlegget uansett vil trenge til fisken.
– Da slipper man kostnadene til oksygen. Det koster mindre å bygge en elektrolysør enn det man bruker på oksygen på et år. I tillegg kan man tjene penger på å selge videre hydrogen, sier Ilea.
Fra romfart til havbruk
CMR Prototech har blant annet spesialisert seg på brenselcelleteknologi, og jobber en del mot romfart. Selskapet hadde et lite underskudd i fjor.
– Vi merker på en del områder at det er behov for en bransjevridning. Bruk av kompetanse på nye områder er et stikkord også her på huset, sier Skeie.
Dermed peker havbruk seg ut som et område for selskapet.
– Vi ser at vi har teknologi som er ren og fornybar, og havbruk trenger den type forbedring. Bransjen har både behov og betalingsvilje. Det går bra med næringen om dagen, men de må løse luseproblematikken. Da blir lukkede anlegg mer aktuelt, og de får nye utfordringer vi kan bidra til å løse, sier Skeie.
Søker midler
Nyetablerte Losna Seafood planlegger å oppdrette laks i store fjellhaller i Ytre Sogn. CMR Prototech har gjennomført en studie av hvordan slammet herfra kan håndteres. Forskningsselskapet er også i kontakt med flere andre selskaper som vurderer lukket oppdrett.
– Hvor langt frem i tid er det før dette kan tas i bruk?
– Lukkede anlegg kommer. Men når resten av teknologien er i full anvendelse, avhenger av hvem som satser. Tanken vår er å vise at det er teknologi tilgjengelig for å løse utfordringene som oppstår med lukkede anlegg.
CMR Prototech søker nå midler fra Norges Forskningsråd til videre studier av konseptet Green Fish Farming.
Jobber med lukkede anlegg
Marine Harvest er blant selskapene som vurderer nye former for oppdrett.
– Flere av de løsningene som blir skissert her jobber vi og andre i næringen med allerede. Hvorvidt alt lykkes eller ikke, er fremdeles usikkert, men det er denne typen forskning og teknologiutvikling som er nødvendig for å utvikle næringen videre, sier kommunikasjonssjef Ola Helge Hjetland i Marine Harvest.
Selskapet har søkt om utviklingstillatelser for flere ulike konsepter, blant annet den lukkede oppdrettsmerden Egget.
– En av fordelene med lukkede merder er at man kan fange opp avføring og slam. Også her er det mye forskning som må gjøres, men det er ingen tvil om at dette kan brukes til en rekke ulike formål, som biogass og grønn sement, sier Hjetland.
Prototech årsresultat (i mill. kr.)
| 2015 | 2014 | |
|---|---|---|
| Driftsinntekter | 48,8 | 48,5 |
| Driftsresultat | – 0,8 | 1 |
| Resultat før skatt | – 0,7 | 1,1 |
