– Det er enhver driftsleders mareritt at en stor fisk kan torpedere nota, sier driftsleder Anders Strøm ved SalMar i Flatanger til Flatangernytt.
I to dager arbeidet folk fra SalMar, AQS og lokale fiskere for å fange den uønskede gjesten. Dykkere var nede i nota og anslo den til å være 1,5 meter lang og rundt 150 kilo. Men da den omsider kom opp, viste den seg å være mye større.
Makrellstørje er fredet, og Fiskeridirektoratet måtte gi fellingstillatelse før arbeidet med å fange den kunne starte. Den ble veid til 370 kilo, og senere målt til 2,9 meter.
Se video: Her svømmer makrellstørjen i oppdrettsmerden
Rådgiver Anita Wiborg i Fiskeridirektoratet sier det er svært sjeldent at ei makrellstørje går seg inn i et oppdrettsanlegg.
– Nå har det skjedd to ganger i vår region, og det har vært ett tilfelle på Vestlandet i år. Men før den tid, har makrellstørja vært fraværende i 30-40 år, sier Anita Wiborg.
Overrasket
Det var ingen som ante hva som befant seg i nota, da ansatte først oppdaget at noe var galt. Lokaliteten ved Makrellskjæret, nordøst for Villa, er ny, og det ble satt ut smolt den 22. august i år. Laksen veier nå rundt 500 gram.
– I starten handfôrer vi fisken med øsekar. Vi fikk plutselig se sei komme opp i nota, sier Anders Strøm.
Det tydet på hull i nota. Dykkere ble straks tilkalt for å undersøke og bøte nota, og Fiskeridirektoratet ble varslet.
– Jeg var ute og så selv, og vi trodde først det var en annen type predator, en delfin eller kobbe, sier Anita Wiborg.
Dykkere har regelmessig inspisert nøtene. Det var under et slikt dykk inne i nota, at dykkeren plutselig fikk se den store makrellstørja svømme forbi.
Vanskelig å fange
Tirsdag startet arbeidet med å fange makrellstørja, etter at fellingstillatelse var gitt. Men det skulle vise seg vanskelig. Det ble satt kveitegarn inne i nota, men det rente makrellstørja rett igjennom. Første dag gikk uten at det lyktes å avlive den.
– Vi trodde vi hadde med en fisk på 150 kilo å gjøre, men det er vanskelig å anslå størrelsen under vann. Hadde vi visst hvor stor den var, hadde vi skjønt at vi var sjanseløse med garn, sier Anders Strøm.Onsdag ble nota linet for å gi makrellstørja mindre plass å bevege seg på. Det ble satt ut flere lenker garn, men heller ikke nå lot den seg fange.
Han sto hele tida i kontakt med Fiskeridirektoratet, som på sin side prøvde å finne ut hvordan makrellstørja kunne fanges.
Til slutt ble den 30 meter dype nota linet enda mer, og det ble besluttet å prøve kastenot.
– Makrellstørje er en makrellfisk, og er avhengig av framdrift for å få vann i gjellene. Når den ikke har framdrift, blir den roligere, sier Anders Strøm.
Hele tida måtte det tas hensyn til laksen i nota, og faren for at makrellstørja skulle renne seg ut av nota og lage et nytt hull. Derfor var dykkere i beredskap hele tida.
– Vi fikk til slutt fanget makrellstørja i et orkast og linet opp, og da ble den roligere slik at vi fikk avlivet den, sier Strøm.
Overraskelsen var stor da fisken ble heist opp og folk fikk se hvor stor den var.
– Det var ikke noe hverdagssyn. Å få ei makrellstørje i nota er noe du hører om, men ikke noe du tror skal skje i anlegget ditt, sier Anders Strøm.
Makrellstørja ble sendt til Rørvik Fisk hvor den torsdag ble undersøkt av folk fra Fiskeridirektoratet. Det skal tas prøver i forskningsøyemed for å finne ut blant annet alder og hvor den er vokst opp.
Liten fare for rømning
Anders Strøm tror ikke hullet i nota har ført til rømming av oppdrettslaks. Hullet var så dypt at faren for rømming er liten. Kamera i nota og inspeksjon med dykkere viser at smolten ikke går så dypt.
Anita Wiborg sier at Fiskeridirektoratets fokus var faren for en stor rømning. – Men det ser ut til å ha gått bra. Plasseringa av hullet i nota var fordelaktig i forhold til rømning, sier hun.
Makrellstørja kan komme opp i svært høy hastighet, og er målt til 66 km/t.
Noe laks har derimot blitt borte – slukt av den digre makrellstørja.– Vi har veldig solide og nye nøter, beregnet for værharde lokaliteter. Men når det kommer en sånn torpedo, er vi sjanseløse, sier Anders Strøm.
– Må oppdrettere forberede seg på at slike ting kan skje framover?
– Jeg ser ikke bort fra at vi må forberede oss og ha beredskap i forhold til dette. Nå har det jo skjedd to ganger i 2016 i vår region. Men det er ikke naturlig at makrellstørja skal opptre så kystnært som i fjordene i Flatanger, sier Anita Wiborg, som mener at oppdretteren i dette tilfellet har håndtert saken svært bra.
