I sitt Norske Sjømatbedrifters Landsforening (NSL) sitt høringssvar i forbindelse med implementeringen av system for kapasitetsjustering i havbruksnæringen er hovedlinjene som følger:
- Før man kan iverksette regulering av kapasitet med bakgrunn i produksjonsområdets bærekraft, må man etablere tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for både definisjon av produksjonsområdets tåleevne og ikke minst for sammenhengen mellom utslipp av lakselus fra havbruksnæringen og påslag hos de ville laks- og ørretbestandene. Det bør være en åpenbar sammenheng mellom den reelle situasjonen i produksjonsområdets oppdrettsanlegg og eventuelle kapasitetsjusteringer.
Dette første punktet er organisasjonene i havbruksnæringen enige om.
NSL har gjennom sitt arbeid med stortingsmeldingen, gitt uttrykk for at det må gjøres noen geografiske avgrensninger langs kysten for at aktørene i større grad skal føle forpliktelser til å arbeide godt sammen. NSL har sett med bekymring på produksjonspress mot godt forvaltede områder. Derfor har NSL videre sagt:
- Gitt at man finner tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag for kapasitetsjustering, vil NSL støtte en etablering av produksjonsområder ettersom dette vil være en mer hensiktsmessig modell for områdeinndeling av kysten enn for eksempel arealutvalgets innstilling. Dersom produksjonsområdene håndteres riktig vil aktørene ta eierskap til sitt område og den forespeilede veksten gir gode incitamenter til god drift i produksjonsområdet.
- Hensynet til likebehandling gjør at en videreføring av interregionalt biomassetak også må resultere i en mulighet for lokalt eide oppdrettere å knytte sine tillatelser opp til to tilgrensende produksjonsområder.
