2016 har inntil nå vært en lang jubelfest for lakseselskapene på den norske børs med store stigninger i aksjekursene. Fra 20 prosent i Marine Harvest til hele 65 prosent i SalMar siden nyttår. Flertallet av selskapene ligger i gjennomsnitt med en stigning omkring 30 prosent. Skal du som investor begynne å få høydeskrekk?
Jeg mener klart nei: Alt tyder på, at festen forsetter noen år ennå.
Globalt sett er den norske laksesektor den absolutt største med produksjon på 1,18 millioner tonn etterfulgt av Chile med 0,5 millioner tonn. Heretter følger Skottland, Nord-Amerika, Færøyene, Irland og flere med mer begrenset produksjon. Verdensmarkedet anslås til omkring 2,3 millioner tonn i 2015. Det er derfor først og fremst Norge, som er prissettende i bransjen og stedet hvor aksjeinvestorer primært har deres fokus.
Kiloprisen stiger
Laksesektoren i Norge eksporterte i de første fire måneder i 2016 for 18,2 milliarder kroner. Det er en stigning på 25 prosent i forhold til samme periode siste. Da volumene var litt lavere, kommer verditilveksten således fra langt høyere laksepriser. Gjennomsnitsprisen var omkring 56,8 kroner pr. kilo. I samme periode siste år lå prisen på 41,89 kroner pr. kilo. Den globale etterspørsel på laks ser forsatt ut til å stige i de kommende år, og utbudet er blitt meget stramt. Det sikrer høye laksepriser. I 2016 er vi i rekordniveå på opp mot 60 kroner pr. kilo. Alt tyder på at denne situasjon forsetter i 2017 og 2018.
Årsaken til den aktuelle tilstramning av utbudet er først og fremst den giftige algeoppblomstring i Chile i mars. Det har drept en meget stor del av de oppdrettede laks i de lokale farmene, og det vil begrense produksjonen kraftig i både 2016 og 2017. Men det er ikke kun problematikken i Chile, som gir bransjen utfordringer. Stram lovgivning og regulering av oppdrettssektoren i Norge medfører at veksten i produksjonen er meget begrenset. Forventningen er et fall i utbudet i 2016 på 7 prosent globalt og 3 prosent i Norge. Alene i april falt biomassen 4 prosent i Norge i forhold til samme måned året før.
Jeg forventer at vi i 2016–2018 vil se priser over 50 kroner pr. kilo. Det vil bety meget stor lønnsomhet og inntjening i stort sett alle noterte lakseselskaper på den norske børs – sett i lyset av at omkostningene til å produsere laks i dag ligger på et gjennomsnitt omkring 30 kroner pr. kilo. Kun på Færøyene er produksjonsomkostningene lavere. En av de aller største omkostninger er sykdomsforebyggelse og bekjempelse. Her er det først og fremst lakselus, som pengene og kreftene brukes på.
Et større utbrudd kan bety store tap for oppdretterne og kan med stor spredning i verste fall føre til konkurser. Det er et fenomen som Chile opplevde i midten av 2000-tallet, og som fullstendig la industrien ned i flere år.
De fremtidige utfordringer
Lakseproduksjonen er siden 2006 vokst med 10 prosent i året i Norge. Den vekst i volumene har man ikke mer. Derfor ønsker industrien flere konsesjoner i de tradisjonelle fjordområder, hvilket den norske regjering av biologiske årsaker er meget forsiktig med å bevilge. Derimot er regjeringen meget positiv overfor å støtte utviklingskonsesjoner ute på havet, samt landbaserte anlegg. Det er neste generasjons oppdrettsanlegg, men de nye innovative tiltak vil ikke kunne øke volumveksten i de nærmeste par år. I takt med fallet i oljeprisen er den norske krone blitt mindre verd. Det har betydd at de norske selskaper er blitt mer konkurransedyktige. Det vil så omvendt bety at en sterkere krone umiddelbart vil være til ugunst for kjøpet. Man bør dog også huske på at opdrettsselskapene har en hvis naturlig hedging i form av store dollar og euro-utgifter til blant annet fôr og frakt.
Lakseselskapene har historisk vært priset som råvareaksjer. Den oppfattelse er i høy grad i ferd med å endre seg i investorenes bevissthet. Råvareaksjer verdsettes lavere på grunn av ukontrollerbare svingninger i prisene. Det er ikke tilfellet med laks, for her er prisen langt mer stabil.
Rimelig sikker sektor
Tross den store kursfest i de senere år – og spesielt her i første halvår av 2016 – anser jeg stadig laksesektoren som en meget fornuftig og rimelig sikker sektor å være investor i på kort sikt og i hvertfall de neste to år. Vi så eksempelvis ingen negativ kursreaksjon i selskapene i forbindelse med det store generelle markedsfall i starten året. Legg til at der ikke er utsikt til et større utbud eller fallende etterspørsel etter god fet fisk som laks i de kommende år. Dermed ser de helt basale markedsfundamentaler fornuftige ut.
Sektoren er etter min mening forsatt rimelig verdsatt med gode utbytter og en lavere gjennomsnitts P/E enn andre protein-produsenter i markedet. Videre er det en mulighet for fremtidig konsolidering i bransjen, for man kan kanskje godt argumentere for at åtte børsnoterede lakseselskaper i Norge er i overkant. Det har vært spede konsolideringsforsøk, men Lerøys overtagelse av Havfisk og Norway Seafoods primo juni kan for alvor sette gang i konsolideringen, selv om det prinsipielt primært er en utvidelse av Lerøys aktiviteter innenfor hvitfisk. Austevoll er forøvrig majoritetsaksjonær i Lerøy. En konsolidering vil generelt være positivt for kursnivåene.
Mitt skjønn for den generelle kursutvikling de neste 12 måneder er en upside på minimum 10-20 prosent, samt utbytter i størrelsesorden 3-5 prosent. Det er for øyeblikket vanskelig å finne vinnere og tapere i sektoren. Min flerårige favoritt er stadig færøyiske Bakkafrost. Det er en ytterst veldrevet virksomhet med egen fôrproduksjon og stor produktivitet, og så har Bakkefrost bransjens høyeste avanse pr. kilo laks. De fileterer, fryser ned og pakker private label på gode lange kontrakter med mange supermarkedskjeder i Europa. Fordi det kan være vanskelig å finne vinnere og tapere, kan en strategi være å kjøpe en mindre porsjon i flere selskaper.
Helge Larsen eier aksjer i alle åtte selskaper. Analytikerne Steen Albrechtsen og Philip Gunst eier ikke aksjer i de nevnte selskaper.
