– Vi ser at på mer eksponerte lokaliteter langs kysten blir det organiske utslippet spredd over et større område enn det vi tidligere har observert i fjordene, men også at det på eksponerte lokaliteter kan være en påvirkning under og ved anlegget, forteller Raymond Bannister ifølge Havforskningsinsituttet.

Bannister er forsker ved Havforskningsinstituttet og leder for det strategiske prosjektet «Environmental Responses of Aquaculture» der de er i gang med å undersøke bunnen under og nær oppdrettsanlegg utenfor Frøya i Sør-Trøndelag.

Tidligere er det gjort omfattende undersøkelser av spredning og påvirkning av organisk utslipp i fjordområder. Resultatene herfra viser at påvirkningen på bunndyrene ofte var avgrenset til området rundt anlegget og dermed først og fremst lokal. Ute ved kysten er det mer strøm og oppdrettsanleggene har ofte mer fisk enn de som ligger inne i fjordene siden man antar at det organiske avfallet blir fjernet med strømmen. Dette betyr imidlertid at det er risiko for regional påvirkning.

– I et regionalt perspektiv er ikke utslippene fra ett anlegg store nok til at det blir særlig påvirkning. Problemer med påvirkning fra disse eksponerte lokalitetene oppstår dersom to eller flere anlegg ligger så nær hverandre at områdene de påvirker overlapper. Da kan enkeltområder som ikke ligger like ved anlegget bli mer påvirket enn bunnen rett ved anlegget, sier Bannister.

Tar tusenvis av prøver

For å finne ut hva som skjer med de organiske utslippene langs kysten er det tatt 400 grabbprøver og satt ut 120 sedimentfeller. Disse har igjen resultert i tusenvis av prøver av bunndyr og sediment som skal brukes i biokjemiske analyser og studier for å spore hvor ulike partikler kommer fra.

– Resultatene fra analysene gjør det mulig å se hvor mye av det organiske materialet som havner på bunnen og hvilken påvirkning det har på økosystemet der. Prøvene er tatt i området rundt Frøya der det er mange oppdrettslokaliteter og helt andre strømforhold enn inne i fjordene, forklarer Bannister.

Første del av prøvetakingen er alt ferdig, rett over nyttår venter siste runde.

– Da har fisken ved de ulike lokalitetene vi undersøker blitt slaktet og anleggene er brakklagt. Vi gjør våre undersøkelser mot slutten av brakkleggingsperioden for å kunne si noe om hvor lang tid det tar før et område er restituert med tanke på organisk avfall fra fiskeoppdrett, sier Bannister.

Vil finne grensen for hva en lokalitet tåler

– Tidligere er det gjort mange undersøkelser av hva som skjer med organiske utslipp, altså rester av fôr og fiskeavføring, fra oppdrettsanlegg i fjordene, men ingen har sett på den totale påvirkningen på mer eksponerte lokaliteter langs kysten, forteller Bannister.

I prosjektet som han nå jobber med, prøver forskerne å se på helheten av den organiske miljøpåvirkningen, derfor undersøker de et bredt spekter av problemstillinger som påvirkning på ulike dyrearter, organisk belastning, kjemisk påvirkning i sedimentene og oksygenforbruk. Målet er å utvikle et robust og pålitelig datasett som kan brukes videre til å utvikle et modellverktøy som igjen skal brukes til å optimalisere valg av lokaliteter.

Strømmodellen som skal brukes til å modellere spredningen langs kysten er utviklet og testet i fjordene. Resultatene fra prosjektet skal brukes for å utvikle modellen slik at den også fungerer langs kysten. Målet er at modellen skal kunne si noe om hvor mye et oppdrettsanlegg med en bestemt størrelse påvirker miljøet rundt ved å vise spredning og påvirkning av organisk utslipp fra anlegget.

Flere studenter og internasjonale partnere er med

Internasjonale eksperter på miljøpåvirkning fra fiskeoppdrett fra både Canada, Danmark, Færøyene, Frankrike og Australia deltar i prosjektet. Fra Norge deltar forskere fra Uni research og NGU i tillegg til Havforskningsinstituttet.

På grunn av mye feltarbeid og tidkrevende opparbeiding og analyser av prøvene før resultatene er klare, brukes prosjektet også i utdanningen av nye forskere.

– I løpet av prosjektet skal det gjennomføres to doktorgrader. Den ene handler om modellert spredning av partikulært materiale og den andre har fokus på hvilke effekter fiskeoppdrett har på tare. I tillegg har vi to postdoc’er som fokuserer på å utvikle sporingsmetoder som kan kvantifisere spredningen av organiske stoffer og økologiske interaksjoner mellom fiskeoppdrettsanlegg og åpne økosystem langs kysten, sier Bannister.

Også næringen er involvert i prosjektet; forskerne samarbeider med Marine Harvest, Åkerblå og SalMar som har gitt tillatelse til å ta de ulike prøvene rundt sine lokaliteter.