Det har i flere år vært en dårlig skjult hemmelighet at Fjordlaks Aqua har vært til salgs. Med sin lokalisering midt i Marine Harvests kjerneområde på Sunnmøre var laksekjempen lenge favoritt til å sikre seg Anders Pedersens konsesjoner.
Men Marine Harvest var ikke villig til å strekke seg langt nok for kremmeren Pedersen. Det var duoen Hofseth International og Yokohama Reito som fikk tilslaget for 1.008 millioner kroner.
Ikke laks
Klippfisk- og oppdrettsveteranen Pedersen er kjent som en frittalende og egenrådig bedriftsleder, tar gjerne i et tak på slakteriet, men er også en stor privat investor på Oslo Børs.
Nå får han atskillig mer å rutte med.
Navnet til tross, Fjordlaks produserer ikke laks, men derimot ørret – i overveiende grad øremerket det japanske markedet. Anders Pedersen har i en årrekke hatt en bemerkelsesverdig høy produksjon på sine syv matfiskkonsesjoner. Fjordlaks Aqua har de siste årene hatt et slaktevolum på 10.000-11.000 tonn.
Prising
Forutsettes en stående biomasse til halvparten av det, vil fisken i sjøen med dagens ørretpriser verdsettes til 300 millioner kroner.
Fjordlaks-konsernets gigantiske slakteri og foredlingsanlegg i Ålesund sentrum inngår ikke i handelen, men det gjør fôrflåter, oppdrettsanlegg, arbeidsbåter og to klekkerier. Verdsettes disse til 160 millioner kroner, betaler oppkjøperen HIYR 548 millioner kroner for de syv matfiskkonsesjone som inngår i transaksjonen.
Det er 78 millioner kroner per stykk.
I det siste tilgjengelige regnskapsår (2014) har Fjordlaks Aqua levert driftsresultat og nettoresultat på henholdsvis 99,1 millioner og 74,6 millioner kroner. Det gir EV/EBIT og P/E 10,2 og 13,5.
I øvre sjikt
Med en driftsmargin på 28 prosent og EBIT/kilo på i underkant av ti kroner er Fjordlaks et stykke unna de flinkeste oppdretterne. Samtidig vitner en EV/kilo mellom 90 og 100 om en prising på linje med øvre sjikt blant børsens oppdrettere.
For å illustrere det på en annen måte: Totalprisen er dobbelt så høy som Jøkelfjord (med fem konsesjoner) ble kjøpt av Morpol høsten 2012. For å være et privateid selskap uten nevneverdige utsikter volumvekst, er det både romslig og ambisiøst.
Men fremfor alt signaliserer det, to år etter Mitsubishis kjøp av Cermaq, at asiatiske aktørerer har store fremtidsplaner for norsk oppdrettsnæring. Kanskje ikke så rart, det er jo der folk flest bor. Det blir stadig flere av dem. Og mat må de ha.
